Skole for fremtiden

... blæh....skikkelig ullen målsetting "skole for fremtiden". Spøk til side. Etter at Høyre i regjering fikk innført Kvalitetsreformen, har norsk skolepolitikk fått et helt annet innhold enn tidligere. Nå innser tilogmed sosialister at det er nødvendig å snakke om kvalitet - og å måle resultater for å kunne gi riktig undervisning.

Det blir stadig mer aktuelt også å se barnehagen som et ledd i barns opplæring. Det betyr mer pedagogikk og "lek & læring" i barnehagene - hvor det også snakkes om kvalitet i innholdet. Så er vi åpenbart på vei mot heldagsskolen. Er det bare greit?

Men altså hvor går vi videre i utviklingen av skolepolitikken? Både mht innhold i barnehagen, tettere kobling mellom barnehage og skole og mer kvalitet og tilpasset undervisning i skolen.

Hva skal vi mene med tilpasset undervisning? Toppidrettsgymnas og dyrking av idrettstalenter er ukontroversielt. Hvorfor er det så ugreit å dyrke frem realfags-eller språktalenter?

Er skolepolitikken i ferd med å bli distriktspolitikk? Hvorfor er det på død og liv viktig å ha universiteter over hele landet? Burde man ha ambisjoner om å dyrke frem ett knallbra universitet; som ville være blant de 5 beste i Europa - verden?

Tvangsflytting

..det virker som om det er førende for distriktspolitikken til kommunalministeren. Man får lett følelsen av at hatet hennes til byene er så stort at ethvert middel skal brukes for å tvangsflytte folk ut i distriktene.

Ja, flyttemønsteret i Norge viser sterk sentralisering. Fraflyttingen fra Nord-Norge har økt, mens tilflyttingen til universitets- og høyskolebyer er dramatisk. Dette er jo problematisk for distriktene. Skal man respektere individets frihet til å velge å bo? Om det er hovedstad eller et lite tettsted.

Høyre lanserte for en stund siden en rapport om distriktspolitiske tiltak. Den tar for seg skogbruk, jordbruk og fiskenæringene,samtidig som den peker på en rekke andre forhold som er viktig for å stimulere levedyktige lokalsamfunn.

Det må være lov til å spørre om målet fortsatt skal være "hus på hvert nes og knaus", eller om det kanskje heller bør satses på regionale sentra i hele landet? Hva er i såfall viktig? Infrastruktur kommer man vel ikke unna? Eiendeomsrett er et annet tema.

Hva mener du er viktig for norsk distriktpolitikk?

Varm eller kald omsorg?

Egentlig et dustet spørsmål, men venstresiden ynder å fremstille denne muligheten. Vel, de får svare for seg selv. En av Høyres valgkampsaker i år er "kvalitet i omsorgen." Også i politikkarbeidet frem mot 2009 er utviklingen av helsepolitikken et sentralt tema.

Noen er mest opptatt av å telle antall ansatte - uten at snakke om hvilken jobb de skal gjøre og hvilken kompetanse de skal ha. Høyre snakker derimot om kvalitet og kompetanse som nøkkelelementer i omsorgspolitikken. Noen forslag som er til debatt i Høyre er:

- alle ansatte skal ha fagkompetanse
- sikre tilbud av eldresentre
- styrke den hjemmebaserte omsorgen slik at flere får reell mulighet til å bo hjemme
- kommunene må ha plan for å redusere antall deltidsstillinger
- flere må få tilbud om brukerstyrt personlig assistanse
- omsorgslønn må være et alternativt tilbud for dem som påtar seg tyngende omsorgsoppgaver

Dette er noen av forslagene som ligger på bordet. Hva synes du om dem? Hva mener du er viktig å gjøre for å bidra til god omsorgspolitikk - kvalitet i omsorgen?

Greit å kaste stein!

Nettavisen kan fortelle at Venstres Olav Thommessen har vært i Paris sammen med VG og tittet på fransk ungdom. (Var det VG som betalte reisen og foreslo opplegget montro?) Resultatet var at Thommessen og VG ble steinet. Jeg tviler på at ungdommen ante hvem de kastet på.

En skremmende og ubehagelig opplevelse. Men jeg skjønner på en måte reaksjonene deres. De opplever en ekstrem følelse av håpløshet og depresjon, og så kommer vi og titter på, som om det var en dyrehage, sier Thommessen til VG

Skjønner på en måte reaksjonen!? Er det greit å kaste stein for å skade andre - uansett situasjon? Blir noesomhelst bedre av det?

Ja, arbeidsledigheten i Frankrike er høy særlig blant yngre arbeidstakere. Det er krevende integrasjonsutfordringer og stedvis vanskelige sosiale forhold. Forsvarer det fysisk angrep - attac - på andre mennesker? Er det virkelig nøkkelen til å ta tak i disse problemene: Å prøve å skade folk man ikke liker? For ikke å si: Skade folk man ikke aner noe om?

Heldigvis er situasjonen anderledes i Norge, men det er ofte nok krav om å akseptere uansvarlige handlinger. Av en eller annen grunn skal voldshandlinger forstås. Jeg lurer på hvor langt vi skal gå - inntil noen forstås ihjel?

Runder av med 500.000

Det er nesten ikke til å unngå å få med seg noe av alle debattene på TV og i aviser om dagen, om forholdene i LO. Dessverre slumses det med fakta noen ganger. På gårsdagens "Standpunkt" hevdet en av deltakeren freidig at "LO har snart 1 million medlemmer som er yrkesaktive". Sludder.

Faktum er at LO i dag har ca 830.000 medlemmer, hvor drøyt 500.000 er yrkesaktive. Resten er pensjonister eller studenter. Også Akademikerne, Unio og YS opererer med bruttotall og nettotall, men ikke med like store foreskjeller.

Norge har over 2 millioner arbeidstakere - Y R K E S A K T I V E. Akademikerne, Unio,YS og andre uavhengige forbund representerer ca 500.000 arbeidstakere. Dvs at ca halvparten av arbeidstakerne i Norge er organisert i et-eller-annet forbund.

Riktignok representerer LO ca 25% av arbeidstakerne,men hva med de 75% andre? Er det virkelig helt greit at regjeringen primært lytter til én organisasjon,"bare fordi sånn har det vært i 100 år"? Hallo: Har ikke de siste måneders hendelser vist at ikke alt som kommer fra Youngstorget er eksempel til etterfølgelse....

Bare du er blond, blåøyd og smart

...ja da vil vi ha deg. Mener vi dette?

Innvanderingsdebatten i Norge er pussig. Unyansert vil noen kanskje si. Realiteten er at siden 1975 har innvandringen til Norge vært streng. Samtidig har EØS-avtalen gitt oss et felles arbeidsmarked med EU hvor det fortsatt gjelder noen overgangsordninger, men det er kommet mange arbeids- og tjenesteinnvandrere fra særlig Baltikum og Polen.

Det er mangel på arbeidskraft, tilogmed polakkene begynner det å skorte på. Debatten om innvandringen stopper likevel ikke. Det kommer jo noen asiatere og afrikanere - hvor den siste gruppen spesielt er tungt representert i arbeidsledighetsstatistikken. Kompetanse er et nøkkelord, opplæring et annet.

Men, helt oppriktig og prinsipielt - hva slags innvadringspolitikk skal vi ha i dette landet? Er det greit å tømme noen land for den arbeidskraften de selv trenger?Er det greit å nekte noen å flytte for å bruke egen evner andre steder?

Eller skal vi rett og slett stenge grensene fullt og helt? Så får vi avvikle en hauge med jobber som nordmenn ikke lenger vil ha og heller la dem stå ubesatte.

Vi er klar over at dette innlegget kan føre til en opphetet debatt men velger foreløpig ikke å forhåndsmoderere kommentarene. Vi ønsker at så mange som mulig skal slippe til med sine meninger og oppfordrer derfor til saklige begrunnelser for de
ulike synspunktene.

Mennesker, dyr og manipulert lidelse

Forskning på gen- og bioteknologi er viktig blant annet for å fremstille medisiner eller øke produktiviteten til dyr og planter. Det stiller oss også overfor etiske dilemma. Særlig blir det tydelig i forbindelse med forsøk på dyr. Dyrevernloven sier blant annet at:

Det er forbudt å endre dyrs arveanlegg ved bruk av genteknologiske metoder eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom: 1) Dette gjør dyret usikket i å utøve normal adferd eller påvirker fysiologiske funksjoner i uheldig retning. 2) Dyret blir påført unødvendig lidelse (hm, hva er nødvendig lidelse?). 3) Endringen vekker almenne etiske reaksjoner.

Måten velferd til dyr blir målt på i dag er stort sett relatert til fysiske og fysiologiske faktorer.

Generelt kreves det mange dyr (ca 100) for å lage "mordyret" for en ønsket genmodifisert variant. Så hvor viktig er egentlig dyrs velferd versus mulighet for å redusere smerte og redde menneskers liv? Målet helliger middelet, ikke sant? Dessuten, har nå egentlig disse dyra så veldig mye følelser når det kommer til stykket?

K O M M U N I K A S J O N

Jeg har hørt at det skal være så viktig. Å kunne snakke sammen, ja helst samme språket faktisk. Er det ikke da litt underlig at man i lille Norge ikke er så opptatt av at elevene skal få skikkelig språkopplæring?

Joda det er satt på spissen, men det er grunn til å uroe seg over satsingen på opplæring i fremmedspråk i skolen. For få år siden fikk vi forvarsel på dagens realfagskrise. Dette forstår man er uheldig. Det er viktig å kunne matematikk. Nå er språkopplæringen langt på vei i samme situasjon. Mens flere tusen elever for få år siden lærte seg tysk, er tallet nå noen hundre. Og fortsatt er Tyskland Norges viktigste handelspartner. Regjeringens bidrag i dette har vært å avvikle ordningen med 2 obligatoriske fremmedspråk. "Aktiv kunnskapspolitikk" - Djupedal?

Hva gjør vi? Skulle vi kanskje kreve at verden rundt oss lærte seg norsk? Vi kan jo bruke noe av oljemilliardene på å betale språkopplæringen. Hva med lektorkompetansen? I det hele tatt - hvordan kan vi få mer språk K U N N S K A P inn i skolen?

Gratis hårklipp til alle!

Sissel trivialiteter i hverdagen tar opp debatten fra Aftenposten hvor Tannlegeforeningen mener at folk med dårlig råd må få gratis behandling.

Selv spør Sissel:

Vi har rett til gratis legehjelp, men hjelp til å få dekket utgifter til tannlege det får man altså ikke, hvis man ikke faller inn under en helt spesiell gruppe eller har spesielle sykdommer som gis refusjon. Jeg forstår ikke hvorfor. Er ikke tennene endel av kroppen? Hun sier også:Det at vi ikke har gratis tannhelsetjeneste i Norge har jeg stusset på i mange år. Jeg har også lurt på hvorfor dette tema aldri er oppe i valgkampen. Ingen har satt det på dagsorden - jeg har knapt sett en eneste diskusjon rundt dette så lenge jeg kan huske

Aller først, er det en liten ryggmargsrefleks på at tanlegeforeningen meler sin egen kake? Mere god og dyr business. Kunne det være en grunn til å se på hvorfor det er så sabla dyrt å gå til tannlegen her i Norge? man betaler jo en brøkdel av prisen ved å ta en flytur i østerled.

Jeg er enig i at det er realt å ta denne diskusjonen. For dem som både sliter økonomisk og med tannhelsa, er kostnadene omtrent uoverstigelige. Tennene er den del av kroppen. Det er også øyene. Hvorfor er det ikke gratis briller til alle som trenger det? Gjennom et helt liv er det titusener (hundretusene) som må brukes for å å fornye brillene ettersom synes endrer seg.

Sissel: Det er mulig du ikke har fått det med deg, men debatten er der jevnlig. Dessverre kommer man sjelden særlig langt i den. Spørsmål: Skal dette være en universell rettighet hvor alle får samme støtte uavhengig av økonomisk behov? Skal støtten være begrenset, skal det være egenandel? Dessuten hvilke andre sykdommer skal man sørge for at staten finansierer helt eller delvis?

Hm, kan hende dette blir en nytt punkt i Høyre stortingsvalprogram i 2009 - word. Vi tar i allefall debatten her.

Sladrehank skal selv ha bank

Bør de passe seg, de som uttalte seg kritisk til LO-lederen i forbindelse med granskningen som har vært gjort? Må de være forberedt på represalier?

Med all den forakt få klarer å mestre i en tilsvarende situasjon, gikk Valla til frontalangrep på ansatte som hadde uttalt seg kritisk til henne, da hun holdt avskjedstalen sin på fredag.

Oppfordring til sladder

freste hun, med henvisning til at utvalget hadde lovet at ansatte skulle kunne være anonyme.

Vallas reaksjon er interessant når man ser på den nye arbeidsmiljøloven. En av endringene som skjedde, etter sterk oppfordring fra fagbevegelsen, var å styrke beskyttelsen av "varslere". Arbeidstilsynet skriver:

Varsling er både lovlig og ønskelig. Det følger klart av lovforslaget, som vil styrke vernet av ansatte som varsler om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er viktig at ulovlig eller uetisk praksis blir avdekket og stoppet, og arbeidstakere som får vite om ting som ikke er som de skal, skal kunne si fra uten å være redd for å bli straffet for det.

Jeg lurer på om den tidligere LO-lederen mener det er er klart og saklig skille mellom varsling og sladring..

Er kanskje arbeidsmiljøloven blitt dårlig på dette punktet, og bør strammes opp: "Sladring tillates ikke"? Er det kanskje andre ting som ble gjort med arbeidsmijøloven med LOs velsignelse som bør endres: Reglene for milertidig ansettelse for eksempel?

Grunnloven for arbeidslivet kalles den visst. Sludder? Sladder.

Kraftig miljøsatsing

Etter lange forhandlinger besluttet EU-lederne i natt at samtlige EU-land forplikter seg til å redusere CO2-utslippene med 20 prosent i forhold til 1990-nivåene innen år 2020. Gratulerer. (hm... lurer forresten på om de er B-mennesker hele gjengen når de sitter sånn å pludrer utover natta..)

Høyre har lenge tatt til orde for en tilsvarende måltall. I Debatthefte 1/2007 om globalisering, lanserer Børge Brende en rekke miljøpolitiske målsettinger og forslag til tiltak. Blant annet:

- Satsing på fornybar energi gjennom grønt sertifikatmarked.
- Økt satsting på biobrensel.
- Forskning og utviking av hydrogen som energibærer i transportsektoren.

Fortsatt er det mye annet som også kan gjøres, men gidder folk egentlig å bry seg om dette når det kommer til stykket?

Hva mener du er viktig? Hva slags tiltak tror du er hensiktsmessige?

Forslag om Thorium

Programsekretariatet har i dag mottatt et konkret forslag om at:

Høyre bør programfeste forskning på thorium prosessen med det mål at Norge skal bli en ledende nasjon innenfor energiproduksjon basert på thoriumprosessen.

Vi er oppmerksom på at regjeringen nylig nedsatte et utvalgt som skal se på denne problemstillingen. Det trenger jo ikke frata Høyre økt engasjement i saken.

Programbloggen har tatt opp denne saken tidligere, men nå er det altså kommet et konkret forslag.

Hva synes du om dette?

Fremtidens energi som ikke medvirker til drivhuseffekten?

Kvinnekamp for gårsdagens løsninger?

Mulig jeg vil bli refset for å antyde at kampen for 6-timersdagen er en kvinnesak. Forslaget er jo ment å gjelde aller arbeidstakere. Men det er en parole som kjøres frem også på 8.mars, og som for mange begrunnes i at det skal gjøre det lettere å kombinere jobb og familiesituasjon.

Det siste poenget leder til en tankerekke om at kampen for 6-timersdag er tuftet på gammelt tankegods om arbeidslivet. Det er riktig at vi fortsatt har industriarbeidsplasser i landet, men stadig mer verdiskapning og sysselsetting skjer i tjenestesektoren, og der gjør teknologisk utvikling det mulig å jobbe på andre måter og til andre tider enn tidligere.

Er det ikke egentlig litt meningsløst å tviholde på drømmen om 9-5 arbeidsdaq? Hvorfor skal ikke mor eller far kunne jobbe når de ønsker, så lenge det lar seg gjøre og jobben blir gjort? Burde man ikke heller kjempe for retten til større fleksibilitet i arbeidsdagen? Det vil i langt sterkere grad gjøre det lettere å kombinere familie og jobb, og bidra til økt livskvalitet for arbeidstakerne. Hvorfor skal B-mennesker presses til å komme på jobb senest kl 1000 - i halvsøvne og ute av stand til å være produktiv? Hvorfor er det ikke greit at noen begynner arbeidsdagen kl 1300 og holder på utover kvelden, dersom det passer dem bedre?

Why?

Kvinnekamp dagen før dagen

Nettavisen kan fortellet at LO nå kjemper for at Ingunn Yssen IKKE skal få holde 8. mars talen i Sarpsborg. En avtale som er inngått for mange måneder siden, og lenge for Valla/Yssen-bråket startet.

Tror ikke LO at den forhenværende likestillingsdirektøren har kompetanse på nettopp likestilling? Er det slik at man ikke stoler på at Yssen klare å skille rollene sine?

Jeg kan forstå at dette er problematisk for enkelte, men her skader vel LO kvinnedagen og likestillingsarbeidet mer enn noe annet?

Er dette den endelige bekreftelsen på at 8-mars har utspilt sin rolle? Åpenbart er det andre ting som motiverer til deltakelse....

Hm. Hva mener vi egentlig om likestilling nå om dagen?

Nøytral verktøykasse

Det har vært litt stille den siste tiden. Om næringspolitikken mener jeg. Visstnok skal den være aktiv. Det betyr visst å engasjere seg i navn-debatter. hm.

Politisk mål for næringspolitikken bør vel først og fremst være å legge til rette for et aktivt og konkurransedyktig næringsliv? Det er lett å mene at staten bør avstå fra å blande seg for mye inn i næringslivet. Samtidig er det gode grunner for å påpeke at staten kan spille en viktig rolle for å stimulere en utvikling. Oljeeventyret i Nordsjøen hadde neppe vært den samme i dag, uten bredt statlig engasjement.

Tilbake til næringspolitikken. Kan hende det er et sidespor å snakke om at den skal være nøytral. Er det derimot greit å støtte opp om bransjenøytral politikk? Som et lite land i verden, med høyt pris- og kostnadsnivå, er det fornuftig å spisse engasjementet mot noen kjerneområder? La meg tilfeldig nevne offshore,marin og maritim sektor. Samtidig som det må være rom for å utvikle ny industri.

Dette er en krevende debatt. Er det ikke da litt synd at det hele lett drukner i verbale slagsmål om: For eller i mot næringsnøytralitet? For ikke å si: Full eller tom verktøykasse?

Hva synes du er viktig i næringspolitikken?

Hottentott

Jo da! Jeg vet at hottentott og negerkongedebatten var i høst. Det er sikkert litt sent å melde seg på den meningsutvekslingen, men en lite sidespor kan man jo bidra med.

Bildet er tatt i ”Botanisk Hage” i Cape Town, Sør Afrika for noen uker siden. Ingen vil vel bestride at landet er kommet langt i å bekjempe apartheid og rasediskriminering. Så brukes da tiden på andre ting enn viktige filologiske diskusjoner som i Norge.

Det skaper neppe de samme tilstander å publisere dette bildet, som det gjorde å publisere andre tegninger. Også dette dreier seg om ytringsfrihet. Spørsmålet er hvem som egentlig bidrar til negative assosiasjoner og tilløp til diskriminering? Kan det være politiske overkorrekte besserwissere? Eller må vi andre lømler krype til korset, selv om vi ikke skjønner noen ting?

Ytringsfrihet?

Tradisjon for mobbing i LO?

Det er krevende å lese avisene i dag. I Dagbladet hevdes det at Valla må gå av som LO-leder. Dette skal visstnok et flertall av APs stortingsrepresentanter mene, uten at de tør å si det offentlig.

I DN derimot tør en av Vallas våpendragere, HKs Sture Arntzen si hva han mener: Valla blir sittende! Hm, dobbelkommunikasjon fra de røde.

Det mest interessante i intervjuet med Arntzen er imidlertid når han besvarer spørsmålet: Det hevdes at Valla har mobbet og trakassert ansatte. Det er vel noe annet enn å være røff?

Jeg ser det. Det er meninger om mangt. Jeg er hellig overbevist om at dette har skjedd under andre LO-ledere også, sier Arntzen. Jeg tror medlemmene gir mest mulig fanken.

Da har vi det svart på hvitt: LO-ledere har altså for vane å mobbe og trakassere ansatte. Og så synes de det er greit? Men det inngir vel ikke akkurat til økt troverdighet. Brutalt arbeidsliv og bekjempelse av mobbing - trodde dette var viktige saker? Tok visst feil.

Skatten må opp...

Norge er omtrent på OECD gjennomsnittet i skattetrykk, og er ett av få land hvor skatten ble senket sist år! Dette kan man lese i Finansavisen i dag.

Regjeringen har lovet at skattene ikke skal stige. I sommer kranglet de så busta føyk, om også det løftet skulle brytes. Jeg var virkelig ikke klar over at planen var å SENKE skattene. Det er jo en hyggelig nyhet.

Men, det er vel god grunn til å regne med at Finansministeren nå ser rødt, og vil anstrenge seg kraftig for å snu denne utviklingen. Kanskje hun vil legge like mye prestisje i det som i løftet om full barnehagedekning i år....

En milliard kroner - versågod

Aftenposten kan avsløre at Samferdselsministeren vil bygge en bro til nesten 1 milliard kroner i hjemfylket, finansiert utelukkende gjennom statlige veibevilgninger

Dette prosjektet har hun kjempet for som Sp-leder i Sogn og Fjordane, tidligere. Da er det kjekt å bli statsråd og kunne ta slike beslutninger. Det er vel igrunnen litt hyggelig for henne at hun kan forvalte pengene som hun vil overfor eget fylke.

Å nei, forresten. Det er jo helt tilfeldig at dette skjer samtidig. Det er slett ingen sammenheng mellom hva hun har villet og hva hun nå må bestemme.

Skal vi se. Er det andre 100% statlige finansierte milliardforslag til bro-, tunnell-, eller veibygging som vi kan tipse Navarsete om? Sånn litt tilfeldig.

Klam omsorg

Omsorg lar seg ikke måle, sier noen og nekter å være med på å stille krav. Samtidig får vi med jevne mellomrom presentert historier som avdekker hva mange vil kalle umenneskelig behandling av pasienter og brukere i helsevesenet.

Det er sludder å nekte å sette mål for kvalitet i omsorgssektoren. Tvert i mot, det er på høy tid at kravene styrkes. Det er vanskelig å avgjøre hva som er akseptabelt kvalitetsnivå, men det er mulig. Forutsetningen er at man får et system som ikke bare måler dette, men som sørger for at avvik rettes opp. Da må det være sanksjonsmuligheter. Og i denne sammenheng er det mulig å bruke konkurranse som ett av virkemidlene.

Omsorgsbehovet øker. Derfor er det naturlig at behovet for arbeidskraft også øker. Få, om noen, er vel uenig i at det trengs flere hender i omsorgen.

Arbeidstakere i mange yrker møter krav til arbeidsinnsats. I noen bransjer er det viktigere enn i andre.

- Er det virkelig urimelig å stille krav til dem som skal yte omsorg?
- Hva slags tøv er det når man ikke er villig til å diskutere utvikling av kvalitet i omsorgssektoren?