En post litt på siden av programarbeidet.
I forbindelse med regjeringens pakker for å bekjempe finanskrisen kommer det tydelig til uttrykk hvilke preferanser regjeringen har. Det er særlig offentlig sektor som skal styrkes. Litt mindre omsorg er det for privat sektor, men det skal sies at det drypper penger der også. Tross alt er det mange velgere som jobber i privat næringsliv...
På et møte forleden med blant annet folk som jobber med å analysere utvikling i det norske samfunnet, fikk vi høre at stadig flere unge folk oppfatter "sosialisme" som ufarlig. I den forstand at det oversettes med "sosial og demokratisk". Og så overser man hva dette innebærer av "nasjonalisme og statliggjøring". Og historien glemmer man.
Dette er litt ugreit synes jeg. Det undebygger den snikende utviklingen vi ser under den sittende regjeringen, hvor staten bygges stadig sterkere. Staten vet best hvordan kulturen skal være, hvordan idretten skal være, hvordan varme hender skal tilbys i omsorgssektoren. Osv. Og gjør man ikke som staten vil da får man ikke støtte. Når man får plass i en offentlig institusjon, må man slutte å bestemme selv - velge. Det gjør nemlig staten for deg. Den vet jo best?
Etter bankkrisen på 90-tallet ble staten en stor bankeier. Den skulle egentlig bare hjelpe, men ble værende. Og staten har, riktignok ved hjelp av utenlandsk privat næringsliv, bygd opp petroleumssektoren. Noen store selskaper er delvis privatisert, men så har det stoppet. Andre stikkord: Posten. Televerket. Vinmonopolet. NSB.
Jeg undres: Utover varme hender og omsorg, hva annet er grunnleggende viktig? Jo mat. Jaha. Norske bønder er i realiteten leilendinger hos staten. I tillegg har vi blant annet kooperativer som Tine og Prior. Men hva med de store matvarekjedene? De er jo fortsatt eid av private kjøpmenn. Hvor lenge vil det vare mon tro? Reitan og Rimi-Hagen er jo kapitalister må vite. Riktignok har de bygget opp næringsliv og arbeidsplasser, men tenk så ille: Tjene penger på at folk skal få tilfredsstilt sitt mest grunnleggende behov: Mat. Kan vi forvente at den stadig rødere regjeringen tar affære? Bruker litt investeringsmidler/oljefondpenger og kjøper opp de private matkjedene. Eller bare nasjonaliserer dem?
hrmf.
onsdag 28. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Jeg er selvsagt enig i det du skriver her. Jeg tror årsaken til at "sosialisme" og "sosialdemokrati" er ufarliggjort i Norge, skyldes to forhold:
(1) For det første, og kanskje viktigst: Norske sosialistiske og sosialdemokratiske partier er forholdsvis moderate. Arbeiderpartiet har endret mye av sin politikk de siste 40 årene, og alt på 1980-tallet gikk de bort i fra sitt programmessige formål om et sosialistek samfunn. Dette, sammen med det faktum at også høyresiden i Norge er mer sentrumsorientert enn i mange andre europeiske land, bidrar til at forskjellene er mindre - og sånn sett så blir den polariserte debatten og "frykten" naturligvis redusert.
Man kan stille spørsmål ved om dette er en god ting eller ikke. Personlig mener jeg at sosialisme er en intolerant vederstyggelighet, som krenker menneskets frihet, men samtidig så oppfatter jeg ikke friheten min direkte truet av at vi har en sosialdemokratisk regjering i Norge... Problemet er likevel at vi får en veldig tilklumping i sentrum. Dette gjør at forskjellene er vanskeligere å skue, fordi de ikke er voldsomt polariserte, noe som påvirker både oppfatningen av "ideologier" og også debattklima og velgeroppslutning.
(2) For det andre må vi på høyresiden ta inn over oss at vi (til tider) ikke er veldig flinke til å ta eierskap på begreper. Gjennom sitt eierskap til en politikk som er "rettferdig", "sosial", "solidarisk" etc., klarer venstresiden å stigmatisere høyresidens alternativer som det motsatte. Og, hvem er uenig i at rettferdighet er bedre enn urettferdighet, eller at det å være solidarisk er positiv?
Skal man rygge unna dette eller skal man utføre den tunge, pedagogiske oppgaven det er å vise at høyresidens alternativer er både rettferdige, sosiale og solidariske? For å bygge ned omfavnelsen av sosialismen må høyresiden tørre å ta opp kampen mot deres "godhetsmonopol" - som ikke er annet enn et skall, hvor høyresiden har langt mer innhold.
**
Når det gjelder eierskap, som kanskje kunne vært et "for det tredje punkt" her: Mange vil nok ha problemer med å fatte høyresidens ståsted og kritikk av sosialistene, all den tid også vi i våre programmer åpner for et betydelig innslag av slikt eierskap. Å skape forståelse og entusiasme for en forskjell på 60 prosent eller 30 prosent statlig eierskap, er ikke veldig enkelt. Her mener jeg høyresiden bør være tydeligere i forhold til hvilken retning vi mener eierskap skal gå, og ha som grunnprinsipp at staten skal selge seg ned. Jeg klarer heller helt å forstå den voldsomme begrunnelsen dette med hovedkontor i Norge har å si i denne saken. En ting er at jeg faktisk mener at slike hovedkontor vil ligge i norge, dersom vi fører en skattepolitikk og næringspolitikk som legger til rette for det. En annen, og i grunn litt vere ting, er at forskjellen mellom denne argumentasjonen og sosialistenes argumentasjon er av akademisk interesse. Selv om det politiske innholdet i saken nok kan være betydelig, har jeg ingen tro på at dette er et budskap som velgerne hverken skal se betydningen av eller forstå hvor forskjellen ligger.
Når det til sist gjelder monopol: Interessant tema... ;) Sosialistene vil alltid hegne om monopoler, utfra deres planøkonomiske sinnelag og misforståtte oppfatning om personlig ansvar og om at befolkningens ønsker er et like viktig kriterie som befolkningens behov, for å skape et samfunn med muligheter for alle. Dette er noe av årsaken til venstresidens inbitte motstand mot dereguleringen av skomonopolet på 1980-tallet. Argumentasjonen da var at "alle trenger sko" og at "monopolet sørger for at alle har gode sko". På samme måte som med bokbransjeavtalen, så har dereguleringen vært så positiv at den har vist seg å være irreversibel.
Men hva med å lage et tydelig opprop om statens kjerneoppgaver? Forsvar av landets grenser og interesser, trygghet for befolkningen, samferdsel og tilrettelegging for bosetting og næringsvirksomhet i både lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv? Vi trenger ikke monopoler for å få til dette. Men, når monopoler skal dereguleres - la oss slippe flere hybrider av typen NRK, hvor monopolet er avviket, men hvor vi fremdeles betaler lisens. Privatiser NRK også. :-)
ca:
Ad privat eierskap og monopoler. Jeg tilhører nok den fløyen som hadde ønsket litt mer liberalisme. Et stykke på vei kan jeg forstå verdien - eller snarere nytten ved statlig (offentlig) "tilstedeværelse" i markedet; først og fremst dersom det er begrunnet i å bygge opp et marked/motvirke monopoler. Men når markedet fungerer, da ser jeg ikke lenger gode argumenter for at staten forsatt skal være Eieren. Er man redd for misbruk av dominerende posisjoner, eller er opptatt av andre hensyn overfor forbrukerne/innbyggerne, så kan det ivaretas godt gjennom gode reguleringer av markedet. (Jeg mener altså ikke at et fritt marked er rensket for reguleringer.)
Nrk. Ja - hvorfor i himmelens navn skal dette være en statlig (kjerne-)oppgave? For å ivareta kulturarven? Det kan vi gjøre på mange andre måter.
knurr.
Her er jeg helt enig, på tide å tørre og ta opp kampen om disse verdiene til venstresiden. For meg betyr jo nettopp uttrykket et "retferdig samfunn" mest mulig personlig frihet, noe jo som er kjerneverdien til et hvert høyre parti.
Når det kommer til statelig eierskap syntes jeg Høyre oftere kan vise til de posetive sidene av den avreguleringen og privatiseringe vi allerede har hatt. Gode eksempler er jo her nevnt som opphevelse av sko monopolet.
nicolai:
Enig med deg også.
hvor er så Høyre når venstresiden snart lykkes i å ha innarbeidet nok en myte, nemlig at finanskrisen er det frie markedets fall og at det var markedsøkonomien som skapte finanskrisen. Hvor er Erna & Co i debatten rundt finanskrisen?. De siste månedene har jeg hørt Kristin Halvorsen utallige ganger fått si at markedet ikke fungerer uten at noen fra høyresiden har vært tilstede og slått tilbake. Dette er en debatt som den politiske delen av norsk høyreside må ta føringen i. Erna & Co må ikke la venstresiden få bygge opp nok en myte, nemlig at markedet har spilt fallit og at vi trenger mer politisk styring. Erna & Co må forklare at finanskrisen skyldes feil som ble gjort i et spesifikt marked, finansmarkedet, men i størst grad skyldes styringskåte amerikanske politikere og sentraløkonomer som førte en feilslått bolig-, penge og finanspolitikk i mange år.
Høyresiden må komme sterke på banen og være tydeligere i de ideologiske debattene. De siste 1-2 årene har vi nesten oftere sett debatter mellom Hegnar/ulltveitMoe og regjeringen enn høyre og regjeringen. Hvis vi lar venstresiden vinne denne "seieren" i opinionen uten kamp nå så kan vi virkelig være på vei mot et sosialistisk samfunn.
Jeg ønsker å se tydeligere høyrepolitikere som frembringer budskapet i bla denne artikkelen: Finanskrisen er ikke det frie markedets krise. Kom på banen!
M & G:
jada!
Legg inn en kommentar