Nok en gang litt på siden av programarbeidet.
Mens andre partier vrir og vender på egne vedtekter og kives om hvilke kandidater som kanskje skal kunne nomineres til neste stortingsvalg, får vi i dag vite at Inge Lønning tar gjenvalg.
Det er til tider delte meninger om standpunktene han inntar, men det er vel også liten tvil om at han nyter respekt. Et interessant faktum er alderen. Snittalderen på stortinget har overtid sunket endel, dermed er det noen som synes det er ugreit at det knapt er noen seniorer igjen på tinget. I slutten av neste periode vil Inge Lønning være den eldste representanten som har sittet der på over 50 år.
Hva tror du: En styrke for Høyre (Stortinget) ?
tirsdag 19. august 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Inge Lønning er definitivt en styrke for både Høyre og Stortinget. Siden vårt demokratiform er basert på representativt demokrati, er det viktig at alle aldersgrupper i folket er deltagere i utfomingen av den praktiske politikken. Når man i tillegg har et intellekt som går utenpå de fleste andre stortingsrepresentanter, er dette bare positivt.
vox:
veldig enig med deg når du skriver "Siden vårt demokratiform er basert på representativt demokrati, er det viktig at alle aldersgrupper i folket er deltagere i utfomingen av den praktiske politikken."
Det skal bli interessant å se sammensetningen i neste storting.
Muligens er diskusjonen om Inge Lønning litt på siden av programarbeidet, men spørsmålet om personvalg fortjener definitivt en plass der.
Jeg mener personvalg kan vitalisere og sterke den politiske dialogen mellom velgere og valgte. Med et fungerende system for personvalg (som gir større effekter enn da >8% av stemmene for et parti i et fylke kumulerer en kandidat) vil det være nødvendig for politikere å ha en tettere dialog med velgerne sine også mellom valgene.
Det er få (mer enn de interne partiaktivistene) som brenner for et parti, men det er mange som kan brenne for en person. Dette vil selvfølgelig være en utfordring for partier og valgte – men utfordringen med dagens system blir enda større i takt med at partienes medlemstall og aktivistkader blir alt mindre.
Noen mener at det vil være vanskelig å drive en felles partilinje med et økt innslag av personvalg. Hvorfor det? Som kandidat i et valg velger du å knytte deg til et parti – på den måten vil velgerne få en oppfattning om hva du står for, hva du tilbyr for standpunkter, uten at du selv trenger å markedsføre dette. Det er kjent at Høyrepolitikere – også de som mest er opptatt av for eksempel skolepolitikk – er motstandere til høyere skatter.
Men som kandidat har du ikke kun fortjenester med å knytte deg til et parti. Du er også nødt til å forholde deg til partiets retningslinjer. Dette kan formelt løses ved at en kandidat må inngå en kontrakt med partiet for å få kandidere på partiets liste. På kontrakten kan det finnes klausuler om at kandidaten må promotere partiet, delta i partiets kampanjeaktiviteter og – ikke minst – ikke aktivt drive saker som går på tvers av partiets vedtatte programmer.
Dette kan lignes ved franchiseavtaler for butikker. To Esso-stasjoner kan konkurrere med hverandre (med forskjellige åpningstider, kundepleie, markedsføring med mer) men de må begge forholde seg til de forpliktelser de har til Esso-navnet (tydelig skilting med Esso-logoen, felles strategi for prising av bensin, med mer). Det er en interessant tanke å se partier som en franchiseorganisasjon som finnes fordi de felles verdiene blant medlemmene er betjent med en slik organisasjon. Organisasjonen finnes ikke kun for organisasjonen i seg selv. Et parti har ingen egennytte.
Ta Inge Lønning som et godt eksempel. Han er en karismatisk og kunnig person. Men han kan også gi seg ut i debatten i saker som Høyres sentrale strateger sikkert ønsket at Høyres ledende politikere holdt seg vekk fra. Men personer som Inge Lønning styrker velgernes oppfatning av Høyre. Som en sum er dette positivt.
Det vil aldri være sånn at alle velgere sympatiserer med alle Høyres politikere. Då får vi hva vi i Sverige kaller for Ebbe Carlsson-velgere (Ebbe Carlsson var medarbeidere til Olof Palme og den som gav navn til ”Ebbe Carlsson-affären” etter mordet på Olof Palme. Ebbe Carlsson uttalte nemlig at han alltid ville stemme på sosialdemokratene, også dersom de hadde en hest som partileder. Slike velgere finnes det ikke mange av.
Pardon my svorsk.
/Niklas - http://javielsker.blogspot.com
svorksen:
Først: ikke noe behov for å pardonere svorksen - dette var da utmerket.
Dernest: Glad for innfallsvinkelen din på denne posten. Dette med person og parti er ofte aktuelt når vi hører om representanter som "piskes" på plass. Det er nok varierende grad av streng partidisiplin partiene i mellom. Historisk har Høyre vært opptatt av ikke å binde, enkeltrepresentantene.
Apropos dette med kontrakt, så er det i allefall endel organisasjonsledd som praktiserer det. Hvor en kandidat forplikter seg til å gjennomføre Høyres politikk, eventuelt også kan reservere seg mot enkelte punkter.
For Høyres vedkommende er det forøvrig også en sterk tradisjon for å fristille representanter i "samvittighetsspørsmål".
En stor takk til Inge Lønning for at han velger å stå på i 4 år til. Det er fint at nettopp Høyre kan vise at det er behov for oppegående politikere med lang livserfaring. Dette er faktisk konservatisme i praksis. Vi skal gjøre bruk av gode erfaringer som har vist seg å fungere over tid.
For øvrig er det noe underlig at gjennomsnittsalderen i Stortinget de siste 50 år er redusert fra 54 til 46 år. Samtidig har levealderen i Norge økt fra 71 til 78 år.
I det engelske parlamentet har f eks gjennomsnittsalderen økt i samme periode. De har i dag 14 representanter over 70 år.
Det er på tide at samfunnet erkjenner at mange har stor arbeidskapasitet selv om de har nådd offisiell pensjonsalder.
verdikonservativ:
Interessaant poeng du har mht levealdre vs snittalder på Stortinget.
Ja, det snakkes jo mye om seniorpolitikk for tiden og behovet (ønsket) om at flere erfarne medarbeidere skal stå lenger i jobb. Så da passer det godt at Høyre har folk som tar dette på alvor :-)
Legg inn en kommentar