Nok en gang på siden av programarbeidet. Jeg lar meg begreistre. Av fremføringen. Av evnen til å snakke. Av hvor visjonære de fremstår. Amerikanske presidentkandidater ikke minst Obama og Clinton, er dyktige talere. Gårsdagens tale fra Hillary var G O D. Men er politikken like god? Det er jo egentlig det velgerne skal ta stilling til.
Som eneste norske partileder er Erna Solberg tilstede på begge konventene. Dvs nå er hun hos Demokratene og senere skal hun til Republikanerne. Og hun blogger underveis. I sin siste bloggpost refererer hun fra noe underlagsmateriale demokratene har. Og der settes ting litt mer i perspektiv. Til mindre lystig lesning for dem.
Tilbake til talegavene. I USA har man ofte debattskolering for ungdom. Som læres opp til å tro på seg selv, "the american dream" og sikkert mye annet. Alle medaljer har en bakside, men til ettertanke: Burde vi også i Norge bli flinkere til å fortelle ungene at "you can make a difference". I stedenfor å si at "alle skal være dønn like"?
torsdag 28. august 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Er det ikke slik at "Alle skal med"
Det har i det minste jeg blitt fortalt ;-)
aksel:
Knurr.... :-)
Dette er litt på siden - men: Hvorfor har ikke Solberg én blogg? På Høyres nettside blir man sendt videre til to ulike blogger (VG og NA24) og et nyhetsbrev, alle med ulikt innhold. Og som en fjerde kommer erna.no. Det hadde vært mer leservennlig (og dermed velgervennlig!) hvis dere kunne samle alle artikler, innlegg og reisebrev på en side.
Ikke verdens største sak, men ...
jeg deler virkelig ikke deres fascinasjon for den amerikanske valgkampen og heller ikke Clintons tale (bare så synd at amerikansk politikk er så viktig for resten av verde), så mange pompøse floskler og så intetsigende. amerikansk politikk og politisk system er jo nesten en parodi spør du meg, nesten bare person og personlighet istedenfor politikk og saker. når man så på politikken bak de 4 siste kandidatene fra de to partiene så var det inkonsistens og små variasjoner i mange politiske saker. jeg glad vi bor i et land med et skikkelig flerpartisystem, hvor mange har en viss bredde, debatt og innhold i det politiske landskapet, og ikke minst mer eller mindre rendyrkede, konkurrerende ideologier. så hvis amerikanernes fokus på debattkurs og skolering fører til glatte, kommersielle og pompøse taler og debatter som de har i dag, så håper jeg virkelig ikke at norsk politikere tar etter USA!
g:
vet ikke om jeg kan svar fullgodt, og skal videresende utfordringen:-)
Men altså Erna.no er Ernas egen side som driftes av Høyre. Samtidig har VG og E24 invitert Erna til å også å ha individuelle sider hos dem. Hun kunne selvsagt latt være, men da ville hun ikke fått komme til orde, mens andre ville sluppet til.
Så kan man spørre seg om hvorfor stoffet er ulikt; vel - selv om pressen inviterer til å legge ut tanker og synspunkter på sine respektiver sider - liker de neppe at samme formuleringer finnes andre steder. Da tror jeg de rett og slett blir litt sure :-)
modernisert og global:
Ja da er vi ulike; eller i allefall tenker ulikt å dette punktet :-)
I motsetning til deg synes jeg nemlig det tidvis er på sin plass å bruke store ord, løfte blikket og å være visjonær. Vi trenger noen ganger å begeistres og å tro på at "vi faktisk kan lande på månen".
En og annen norsk politiker evner innimellom å inspirere. Men altfor ofte blir det kjekling, kjefting og surmuling om detaljer. Og da er det ikke så mye bredde og innhold i våre nasjonale debatter bestandig...
Fint at dere sender saken videre:-)
(Ang. likt/ulikt innhold: Torbjørn Røe Isaksen hadde så vidt jeg husker like innlegg hos VG og på egen blogg, så det tyder på at de kanskje ikke vil være helt vrange?)
tror jeg ble misforstått, jeg er selvfølgelig for visjoner og langsiktige mål for samfunnsutviklingen.problemet er at jeg virkelig ikke synes dette er fokuset i den amerikanske valgkampen. hvorfor dreier politikken i USA seg så mye om personene og desto mindre om sakene? media her hjemme følger opp med å også fokusere altfor mye på personene. jeg synes amerikansk politikk er uinteressant fordi det er så liten forskjell mellom partiene og at det i seg selv bare er to partier. Clinton sin tale i forrige uke var jo bare et underholdningsshow! ordspill og polert propaganda...
modernisert:
ja, jeg misforsto nok litt, beklager det. Så synes jeg vel at hjertesukket ditt også passer her hjemme - dette med at man er mer opptatt av person enn politikk. Det er vel i grunnen en utfordring vi ser mange steder. Dessverre.
Legg inn en kommentar