fredag 8. august 2008

Mangel på lærere

Forleden kunne vi lese om at stadig færre søker seg til lærererskolen. Det er sikkert flere forklaringer på det. Problemstillingen er viktig. Vi får ingen god skole om vi ikke har (nok) gode lærere.

Høyre har hatt flere forslag denne perioden for å styrke innsatsen for å få flere og bedre lærere. Tilbakemeldinger fra mange er at lønn ikke alltid er det viktigste, men det spiller nok inn det også.

Uansett, knyttet opp mot stortingsvalget: Hva mener du er viktig å ha som målsetting å gjøre på dette området i neste periode? Hva bør inn i programmet?

11 kommentarer:

Admiral_Gullars sa...

Eder får vel gjøre som Eder pleier: gi kommunene mindre penger.
Så skal De se at alt går så meget bedre?

Programsekretariatet sa...

Admiral Gullars:
Du er søt og morsom.

driftstyremedlem sa...

For å øke status og attraktivitet må programmet inneholde konkrete og realistiske tiltak.

Her er noen forslag:

- Bacheloreksamen/tilsv med et pedagogisk seminar bør kvalifisere til fast lærerstilling i grunnskolen
(trenger vi egentlig de gamle lærerskolene ?)

- Det bør opprettes flere pedagogiske karrierestillinger i skolene som gir muligheter for lønnsopprykk.

- Lærere bør få egen arbeidsplass/eget kontor.

- Regelverket må tilpasses slik at lærerne kan gjenerobre makten i klasserommet.

- Bruk av prestasjonslønn må baseres på objektive og målbare kriterier.

Programsekretariatet sa...

driftsstyremedlem:
Takk for konkrete forslag.

Noe av dette har H til en viss grad allerede jobbet med; men jeg tror sannelig utdanningsfraksjonen på stortinget også skal få bli kjent med forslagene :-)

Sindre sa...

Hva vil dere gjøre for å fylle opp med kvalifisert personell nå da? Det mangler jo en hel haug med lærere

Georg sa...

Først og fremst er det helt klart at ”hylekor” om hvor fælt det er å være pedagog i media ikke hjelper på statusen til pedagogene. Det må de ta selvkritikk på og forstå at det ikke bidrar til lange ventelister og høyere krav for å komme inn på lærerutdanningene. Men det er vel kanskje slik at flere tenker på seg selv og sine vilkår her og nå, fremfor landet og fremtiden som helhet?

På den andre siden er det jo en grunn til at de sier fra, og her kommer lønn, arbeidssituasjon og sosial status inn i bildet. Det er derimot et politisk anliggende og helt klart noe Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag og Lærernes yrkesforbund må jobbe videre med. Men hva skal prioriteres? Gjengivelse av studielån, stipender, mer ferie, lønn?

Det tar tid å snu denne trenden og trolig vil det ta flere år å utdanne nye lærere og førskolelærere, samt heve lønn og status som får pedagogene til å bli i sine yrker. Dette gir store utfordringer her og nå. Derfor trengs det strakstiltak for å kunne gi de barn- og unge som allerede sliter med ufaglært personell den opplæringen de har krav på.

Her mener jeg fokuset på markedsføring av kommunene og deres arbeidsplasser (”employer branding”) må skjerpes radikalt. Det hjelper ikke lenger å masseprodusere stillingsannonser på nav eller finn. En arbeidsplass tåler ikke lenger å være en i mengden, selv om man kanskje har noe mer å tilby enn naboen i form av leilighet, ekstra ferie osv. Dette må kommuniseres gjennom de rette kanalene til de som faktisk kunne tenke seg å jobbe med barn- og unge på tross av lav lønn og elendig status- for det er mange av oss både i Norge og på andre siden av grensen.

Det er flere som vender seg mot våre naboer i Øst (kilde) med gode resultater fordi det faktisk går arbeidsledige pedagoger i Sverige som er villige til å flytte på seg. Kanskje ingen dum idé? Svenskene har kanskje ikke så mye å bidra med i norskopplæringen, men jeg mener nå at det er bedre med en utdannet pedagog enn ingen!

Det nye forumet www.skolejobb.no jobber utelukkende med markedsføring av arbeidsplasser og stillinger innenfor pedagogisk sektor. Dette har vist seg å være stor suksess i Sverige hvor søstersiden www.skoljobb.se er markedsledende, og et kjærkomment verktøy for arbeidsgivere og potensielle arbeidstakere.

Fordelen med dette forumet slik jeg ser det er at det er deres nisjebaserte fokus. Her treffer arbeidsgiverne kun pedagoger på utkikk etter jobb og ikke sveisere og feiere. Samtidig er det muligheter for å markedsføre, skolen, barnehagen eller kommunen og ikke bare stillingsannonsene. Et samarbeid om markedsføring av denne kanalen i Norge mellom for eksempel Utdanningsforbundet, utdanningsinstitusjonene og www.skolejobb.no kunne bidratt til at pedagogene samlet seg her slik de har gjort på www.skoljobb.se. Da slipper man å annonsere på alle mulige kanaler som tar for seg alt fra rørleggere til prester og sparer penger på å treffe nøyaktig rett målgruppe på tvers av landegrensene. Samtidig har alle pedagoger ett sted å gå til når de ser etter jobb- genialt?

Programsekretariatet sa...

sindre:
Hensikten med denne bloggposten var å utfordre til å komme med forslag til hva vi bør gjøre. Har du forslag?

Georg:
puh - litt av en kommentar :-) Men interessant og nyttig. Tar med forslagene i arbeidet.

Sindre sa...

Synes Georg her har et par gode forslag. Lønn er selvfølgelig viktig, men like viktig er "bunden tid" eller hva alle i det private kaller "hjemmekontor".

mulig å gi folk med minimum 3 år ped utdannelse førskolelærerlønn hvis de jobber i skoleverket, så de ikke blir lønnet som ufaglærte som nå.

Anonym sa...

Jeg tror på å gjøre lærereutdanningen mer attraktiv for unge som skal velge utdanning eller nyutdannede. Konkuransedyktig lønn alene vil ikke gjøre dette. I privat sektor om man ønsker en boost på rekruteringen tenker en annerledes og tilbyr f.eks ettergiving av deler av studielån, en viss kompensasjon om en må flytte på seg til mindre sentrale strøk etc.

Per idag er det lite attraktivt for en ny utdannet eller en som står over for valget om hvilken utdanning å velge å gå for lærer yrket.

I tilleg tror jeg at å gjøre lærerene bedre utrustet på virkligheten i form av mer praksis i utdanningen vil gjøre til at flere blir i læreryrket. At en i større grad i løpet av utdanningen får knyttet teori og praksis vil gjøre bedre lærere.

Programsekretariatet sa...

sindre og anonym:

Gode forslag; tar dem også med til utdanningsfraksjonen.

Erik Syring sa...

Etter ca. 2006 må man ta i betraktning at teknologi gjør at hundretusener av svært lokale lærerstaber smelter sammen til en global lærerbefolkning. Så det er i stor grad det globale lærertilfanget man må se på. Dette ble ikke overhodet ikke tatt opp i debattene før 2007-valget. 8.-10.-skolen i Snåsa (?) vil kanskje aldri få den tysklæreren den trenger, men det spiller ingen som helst rolle så lenge lærere ved Goethe Institut i Tyskland er tilgjengelige pr. datavideo/lyd.

Som kommunisert til bl.a. KS vil denne globaliseringen spare den norske offentlig drevne skolen tre-fire millarder kr. pr. år. Samtidig gjør den altså at lærernes typiske faglige nivå heves grasat (elevene vil forlange et nivå som er mye høyere enn det som ville kunne bli tilbudt lokalt/nasjonalt), men gjør også at elevene ofte vil velge lærere individuelt, og at de vil få mye av de offentlige skolepengene til individuell allokering på lærere i inn- og utland.

Når det gjelder lokale/nasjonale lærere så vil de måtte ha sterke karakterer for å komme inn på studiet for 1.-4.-trinnslærere (5. trinn blir første ungdomsskoletrinn), og selv 1.-4.-trinns-lærere vil undervise i færre fag enn de gjør idag. Det vil ikke være noe krav om ETT ÅR (!#!) med pedagogikk for å undervise i skolen - amerikanske studier viser at elevene til lærere med fagbakgrunn fra gode universiteter og med 4 ukers lærerkurs gjør det bedre enn elevene til allmennlærere.