torsdag 7. august 2008

Prioriteringer i helsevesenet

Det har i sommer vært debatt om hvorvidt staten (fortsatt) skal gi øknomisk støtte i forbindelse med assistert befruktning. Denne debatten kom egentlig opp på ny i vinter i forbindelse med arbeidet med Høyres nye prinsipprogram. I prinsipprogrammet som til slutt ble vedtatt står det to ting som er relevante i denne sammenheng (utdrag):
- Moderne gen- og bioteknologi kan gi mange nye muligheter for fremskritt når det gjelder liv og helse, men innebærer også mange etiske dilemma. Av respekt for menneskeverdet må det settes klare etiske og moralske grenser for å hindre at den teknologiske utviklingen gir uønskede konsekvenser.

- Det offentlige har et ansvar for at det eksisterer et helsevesen som gir alle i Norge et likeverdig, trygt og godt helsetilbud. Derfor er det nødvendig med klare prioriteringer for hva som skal være offentlige oppgaver, og hva som kan overlates til folk selv. Prioriteringene skal bygge på medisinsk faglig vurdring av sykdommens alvorlighetsgrad og nytten av behandlingen.
Det står altså ingen ting konkret om assistert befruktning i prinsipprogrammet. Derimot sier det andre avsnittet over noe om prioritering, og da kan et relevant spørsmål være om dette med prioritering i helsevesenet bør følges opp konkret i neste stortingsvalgprogram. Hvis så, hva bør vi si? Bør assistert befruktning være noe som omtales, i såfall hvordan?

5 kommentarer:

Anonym sa...

Ordningen med assisert befruktning må opprettholdes slik den er i dag, eller gjøres bedre slik at barnløse par som ønsker barn hjelpes til å få ønskebarna. Barna er vår alles fremtid og uten barn ingen fremtid. Det kan gjøres mange prioriteringer innen helsesektoren men å velge bort hjelpe til å få barn er å velge bort Norge og Høyre sin fremtid. Gjør ikke den bommert større en den den allerede er og legg bånd på Høyres ortodokse gamle mann og andre som ikke lenger er klart tenkende og oppgående.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Synspunktet notert.

La meg deretter utfordre deg litt på et annet felt: "Det kan gjøres mange prioriteringer innen helsevesenet" skriver du: Hva mener du konkret bør gjøres?

Ole Martin Skilleås sa...

Man må i alle fall slutte å bruke begrunnelsen "det er ingen sykdom å være barnløs" dersom man ønsker å gå inn for å fjerne den støtten som gis i dag. Det er to grunner til det:

1. Noens barnløshet skyldes sykdom, slik som endiometriose.

2. Det er også mye helsvesenet dekker, og som det bør dekke, som ikke er sykdom. Graviditet er et eksempel: Ingen vil vel hevde at graviditet er en sykdom, likevel er undersøkelser underveis, samt selve forløsningen, helt gratis.

Ole Martin Skilleås sa...

En ting til: dersom man finner det ønskelig å trekke støtten til IVF og ICSI tilbake, så bør det gjøres som del av en større gjennomgang av det offentliges rolle på flere felt. Ellers vil det lett se ut som om man "plukker ut" en gruppe man ikke liker for å gjøre symbolpolitikk av det.

For ordens skyld kan jeg gjøre oppmerksom på at våre to barn har blitt til ved assistert befruktning.

Programsekretariatet sa...

Ole martin Skilleås:

I tilknytning til denne debatten har utgangspunktet vært at "Det ikke er noen menneskerettighet å få barn". Årsaken til at noen ikke kan få barn, er som du sier, flere.

Egentlig er dette en ledd i en større debatt; nemlig om prioriteringer i helsevesenet. Jeg er enig i at man må være varsom med å "henge ut" en ordning. Inge Lønning har ledet to offentlige utvalg som har drøftet dette med prioritering; og det ble gitt tilslutning til rapportene og forslagene som var "generelle" - dvs ga rammer som prioritering burde gjøres etter. Men så skjer ingen ting. Utover at den teknologiske utviklingen går fremover på mange områder, og muligheter til å hjelpe til på flere felter oppstår. Men ingen vil betale. I steden kreves at det offentlig skal betale for stadig nye oppgaver. Og det er jo grenser selv for Norge, på hva man har råd til. Sykehuskøene vokser, helsetilbudet svekkes, budsjettunderskuddene øker.

Hva skal man da gjøre?