Sterkt offentlig velferdstilbud?

I arbeidet med nytt prinsipprogram er det blitt uttalt at: "Høyre er for et sterkt offentlig velferdstilbud som hjelper dem som trenger det, men vil advare mot å tro at et slikt tilbud alene kan bekjempe sosiale problemer. Samtidig må vi være på vakt mot klientsamfunnet og kravsamfunnet"

Skal offentlig velferdstilbud være et sikkerhetsnett først og fremst for dem som trenger det? skal det være en sovepute for alle? Er det i det hele tatt noe vits i å stimulere persnonlig ansvar og initiativ?

Verdinøytralt samfunn - felles verdier?

I arbeidet med å lage nytt prinsipprogram for Høyre er følgende blitt uttalt:

Markedet kan aldri bli den viktigste rammen rundt folks liv. Og selv i et rikt samfunn er vi avhengig av verdier som er dypere enn de rent materielle for å gi hverdagen mening.

Den enkeltes meninger og valg skal respekteres, men det finnes også noen felles verdier i det norske samfunnet som ikke kan forhandles om. Respekt for forskjeller, toleranse, demokrati og menneskeverd utgjør grunnmuren for det norske demokratiet. Gjennom vår egen historie og kultur har disse verdiene vært med på å forme det norske samfunnet. Særlig i et mangfoldig samfunn er vi avhengige av at disse verdiene pleies og vernes.

Stemmer dette? I såfall, hvilke verdier er viktig?

Kontantstøtten og kirke/stat

Jeppe kommer med stadig nye innspill. I innvandringsdebatten foreslår jeppe:

1. Slutt på kontantstøtten. Den holder kvinnene hjemme, og hindrer dermed det nødvendige skiftet i kjønnrollene for å få til en vestliggjøring.
2. Slutt på diskriminering. Dagens diskriminering i arbeidslivet ødelegger utrolig mye for samlivet - for den både radikaliserer, og den hindrer alternative rollemodeller fra å etablere seg.
3. Vekk med statskirken og finansiering av religiøse samfunn.

Nå er vel igrunnen "alle" enig om at diskriminering skal bekjempes (unntatt Valla/LO). Høyre har i dag programfestet skille mellom kirke/stat. Det ser nå ut til at kirken også selv vil skille seg. Diskusjonen er blant annet hvordan det skal skje? Skal grunnloven endres blant annet slik at det ikke lenger er krav om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken? Hvem skal eie milliardformuen som ligger i "Opplysningsvesenets fond". Kirken/staten? Skal kirken skilles, men likevel ha en særlov?

Og kontantstøtten. Skal vi fjerne den helt? Eller skal vi ta på alvor ønsket om valgfrihet? Skal foreldre få lov til å velge om de vil ha kontantstøtte, redusert arbeidstid eller barnehageplass? Det forutsetter både full dekning og at foreldrene får reell mulighet til å velge hvordan offentlige midler skal brukes.

Betalt samrøre - igjen

VG-Nett kan fortellet at pengegaloppen fra LO til Ap igjen er i gang. Fellesforbundet skal i dag blant annet stemme over et forslag om å gi 1,1 millioner til Arbeiderpartiet, 200.000 til SV og 100.000 kroner til Senterpartiet, i valgkampstøtte til lokalvalgene i 2007.

Jensemann forsvarer å bli kjøpt opp: "Jeg mener det er veldig klokt av en arbeidstagerorganisasjon å støtte en regjering og et parti som sørger for at vi får mer rettferdig deling av godene i landet, et bedre pensjonssystem og en sterkere arbeidsmiljølov, sier statsministeren."

Om noen fortsatt lurer: Høyre har hverken ikke LO-topper (eller andre toppledere) i sitt sentralstyre slik både AP og SV har.

Skjønner godt at LO betaler så villig til AP/SV/SP. Regjeringen lar seg diktere gang på gang av LO.

Slutt på friheten

Dagavisen kan i dag fortelle at statsråd Djupedal vil avskaffe "friskoler".

Han liker ikke at noe som ikke er statlig kan innebære frihet. Får han det som han vil skal det heretter hete privatskoler. Dem liker de rødgrønne heller ikke, så da blir det etterhvert kanskje slutt på de usle 2% skolene i Norge som ikke er offentlige.

Allergien mot valgfrihet og alternative løsninger har gode vilkår for tiden. Hm, lar også SV seg inspirere av raddisene i LO?

Innvandring

jeppe sier i sin kommentar under Nei til narko: "Finn heller en god vei å snu innvandrerdebatten. Få folk til å virkelig tro på at vi kan få orden på "innvandrerproblemet" - og dere har vunnet."

Det er manko på arbeidskraft. Norge hadde stoppet opp uten polske snekkere, svenske sykepleiere, baltiske murere og tyrkiske drosjesjåfører. Og mange sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Høyre er tuftet på respekt for enkeltemennesket, mangfold og ansvar. Problemstillingen er viktig. Den blir lett populistisk. Hva skal vi gjøre anderledes mener dere?

Vi er klar over at dette innlegget kan føre til en opphetet debatt men velger foreløpig ikke å forhåndsmoderere kommentarene. Vi ønsker at så mange som mulig skal slippe til med sine meninger og oppfordrer derfor til saklige begrunnelser for de
ulike synspunktene.

Utdanningsforbundet og Høyre

På en konferanse i Høyres Hus i dag innledet Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet. Jommen kunne hun ikke fortelle at hun og forbundet i grunnen er enig med Høyre på sentrale punkter i utdanningspolitikken. Ikke minst at man nå diskutere innholdet i skolen - kvalitet og kompetanse.

Hurra! Mulig lærerne har tenkt dette tidligere, men de har ikke sagt det veldig høyt. Kvalitet i skolen er blitt enda viktigere etter at den rødgrønne regjeringen har innført sin ambisjon for norsk utdanning: Hvileskjær.

Jeg tror ikke Hjetland mente helt hva hun sa, men la meg likevel sitere fritt etter hukommelsen: "Det var så jeg underveis i debatten vurderte om jeg kanskje skulle stemme Høyre neste gang, det er sagt så mye bra her."

Nei til narko

Høyres valgkampsaker er nå klare: Kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen og trygge lokalsamfunn. Og ifm det siste punktet sier Høyre er klart å tydelig nei til narkotika: Nulltoleranse. Samtidig vil partiet fortsatt gjøre en innsats for de som allerede er narkomane. De skal få hjelp.

AP derimot har blant annet tatt til orde for frisoner i Oslo. Da snakker vi rett og slett om å liberalisere narkotika. Så målet er at markedet skal råde og varen skal kunne flyte fritt?

Det er underlig. Vanligvis er AP veldig skeptisk til enhver form for valgfrihet, men når det gjelder narkotika er det tydeligvis ikke nødvendig å sette begrensninger.

Høyre har konkludert, og sier nei til narko.

Trillemarka og eiendomsrett

For Høyre er privat eiendomsrett og det lokale selvstyret viktig. Noen ganger utfordres det av ambisjon om å verne miljøet. Hvilke prioriteringer er da best?

Saken om Trillemarka i Buskerud er krevende, men for regjeringen er den avslørende. Sp gikk inn i regjeringen som et "parti på sosialistisk side". Venstresiden er ikke spesielt opptatt av å bry seg om privat eiendomsrett. Dermed klarer ikke regjeringen, ogsåi denne saken, å bli enig med seg selv (Aftenposten). Hvem sin tur er det nå til å få gjennomslag, og hvem kommer deretter til å demonstrere mot egen regjering? Følg med følg med.

Konflikt med arbeidstaker

Så er den offentlig. Konflikten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i landets største hovedorganisasjon. Oppsigelsen er et faktum og begrunnelsen krystallklar.

Er det andre som stiller spørsmål ved troverdigheten til LO-lederen etter dette? Riktignok har hun åpenbart førstehånds kunnskap om konflikt på arbeidsplassen, men kanskje ikke av den typen hun har grunn til å være stolt over?

Rett til heltidsarbeid

I et presset arbeidsmarked hardner kampen om arbeidskraft mellom offentlig og privat sektor til. I følgen NRK mener NHO at sysselsatte i helsevesenet som går i deltidsstillinger - og som ønsker mer arbeid, bør få det. Det advares mot sløsing av arbeidskraft.

Det er mangel på arbeidskraft, samtidig er det flest kvinner som jobber i deltidsstillinger. Å kunne tilby flere heltidsstillinger vil nok uten tvil være av interesse for mange kvinner. Men er det riktig å lovfeste det?

Kjernekraft på månen

Angela Merkel åpner opp for diskusjon om at landets kjernekraftverk likevel ikke skal stenges. Frankrike baserer store deler av sin energiforsyning på kjernekraft. Svenskene har ikke fått stengt sine kjernekraftverk slik de har vedtatt, mens Finland skal bygge nye kjernekraftverk.

Dette er ett bilde på energisituasjonen i Europa. På leverandørsiden er det usikkerhet mht stabiliteten i energiforsyning fra Russland, mens Norge er en trofast leverandør.

Klimaendringer gjør at debatten om energiforsyning og forbruk interessant. Regjeringens store visjon er utslippsfritt gasskraftverk på Mongstad. Målet i seg selv er bra, men ambisjonen er puslete. Hvor er satsingen på alternative energikilder? Fortsatt er det vel noen som husker hvor lett regjeringen forkastet forslaget om "grønne sertifikater"? Miljøvernministeren har for lengst mistet troverdighet på dette området, så andre må drive politikken videre.

Hva skal det satses på? ENØK er viktig, men løser ikke dette alene - så hvor skal vi få energien fra?

Brutal arbeidsgiver

Et ordtak lyder "på seg selv kjenner man andre". LO-lederen er dyktig på å fortelle brutal arbeidsgiverpolitikk andre fører. Åpenbart har hun egne erfaringer å bygge på, noe som er avslørt i flere medier de siste dagene, blant annet i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

I fjor ble hun kåret til Norges mektigste person fordi hun klarte å tukte statsministeren. Hm, man kan bare lure på hvem som er den neste i skuddlinjen?

Rett til å bli foreldre

Bioteknologinemnda foreslår at leger bør kunne krever vandelsattestt fra par som søker hjelp til å få barn. "Dette handler om å stille krav når det offentlige intervenerer" sier lederen av nemnda.

Og da er vi enda nærmere Georg Orwells "1984". Nemnda erkjenner selv i intervju i Dagsavisen at de fleste fortsatt blir foreldre ved egen hjelp - og dermed uten godkjenning.

Jeg undres når den rødgrønne regjeringen skal love oss økt offentlig innsats og godkjenning av folk som ønsker å bli foreldre. Allergien mot private løsninger brer om seg til stadig flere områder, og staten blir åpenbart stadig mer hellig.

Hvem er nå denne staten egentlig: Jens. Kristin. Åslaug?

Miljøpolitikk - konservativ seier

Vi nærmer oss midten av januar. Vinteren skulle vært gnistrende hvit og kuldegradene skulle ha ramlet nedover gradestokken de fleste steder i landet. I steden har vi grønne plener, svart asfalt og regn. Dette gjør underverker for folks miljøengasjement.

Forandre for å bevare, er en velkjent konservativ parole. Det er en god høyreverdi å forvalte det man har fått utdelt, til beste for dem som kommer etter. Miljøpolitikk er viktig. Spørsmålet er hvilke virekmidler som er hensiktsmessige.

Er det f.eks. riktig å øke bensinavgiften, fordi forrurenser skal betale? Kan det være mer målrettet å stimulere til økt forskningsinnsats slik at utslipp fra bilene blir lavere? Er det greit at strømprisen øker slik at forbruket (kanskje) presses ned; i allefall hos dem som har dårlig råd? Eller burde man kreve at elektriske produkter og boliger krever mindre energi enn tidligere?

Det er mye man kan gjøre for å styrke muligheten til miljøvennlig adferd. Hva tror du er lurt?

Dement eldreomsorg

En norsk undersøkelse som nå blir offentliggjort i det medisinske fagtidsskriftet International journal of geriatric psychiatry, viser at 20 prosent av sykehjemsplassene er tilpasset demenspasienter. Samtidig har 80 prosent av pasientene ved norske sykehjem demens. Bare 3 prosent er helt uten tegn til svikt i hukommelse og orienteringsevne.

Det undersøkelsen visstnok ikke sier noe om, er situasjonen i hjemmene. Det er en målsetting å legge til rette for at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Og de blir boende stadig lenger hjemme sammenliknet med tidligere tider. Det medfører økt behov for hjelp i hjemmet av forskjellige art: tekniske hjelpemider, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

En sykepleier fortalte forleden at hun særlig er bekymret for alle demente eldre som bor alene hjemme. Da kommer spørsmålene: Er det mange av dem? Skal de tvinges inn på sykehjem eller andre institusjoner, eller skal det satses mer på spesialisering også i hjemmesykepleien? Hvor går grensen for hvor lenge man kan (får lov) til å bo i eget hjem?

Hva skal barnet hete

Det er interessant å se hvor kreftene brukes i debatten om fusjonen mellom Statoil og Hydros gass/oljedivisjon. Det burde være relevant å drøftet om det er viktig å etablere en stor sterk aktør som er i stand til å konkurrere i sitt marked som er globalt, eller om det er uheldig å få en dominerende aktør i vårt nasjonale marked. Engasjement er imidlertid et helt annet sted - nemlig navn.

Når ble det en politisk oppgave, for ikke si ideologisk og prinsippiell oppgave, å beslutte hva et navn - merkevare - skal være?

Det er mange ulike hensyn som kan vurderes. Tror vi at ledelsen i Statoil og Hydro vet hva de driver med? Resultatene hittil bekrefter vel det. Er kostnadene ved å skifte navn for å bidra til en felles kultur så store som noen hevder? Hva er i såfall gevinsten - det har jeg ikke sett at noen har ønsket å beregne.

Så kan man lurer på om denne navndebatten er svaret på regjeringens aktive næringspolitikk og statlig eierskapspolitikk....

Grønn avlat

Engasjement for miljøvern synes å øke i takt med gjennomsnittstemperaturen. Det må vi tro er bra. Det som kan se ut til å bli en ny trend nå, er å kjøpe klimakvoter når man skal på flytur.

Det er vel bra at man nå kan kompensere for skade man påfører mijøet, helt i tråd med prinsippet om forrurenser betaler. Kanskje dette bør innføres som en ny obligatorisk avgift?

På den annen side: handler ikke miljøarbeid også om å ta ansvar for egne handlinger? Dersom man virkelig ønsker å VÆRE miljøvennlig, betyr ikke det at det er adferden som må endres? Er man villig til å ta den kostnaden mon tro.

Ja til EU

Nå er fellesskapet utvidet med to land til: Romania og Bulgaria. Europas fattigste land har har kommet inn i varmen. Det blir sikkert ikke lett, og det er mange utfordringer å ta tak i.

På utsiden sitter Norge trygt og godt sammen med Liecthenstein, Sveits og Island. Hørte jeg rikmannsklubb?

Er det andre enn Chaffey som har problemer med dette bildet?

Nytt skattesystem

I dag forteller DN om forsker Rolf Aaberg i SSB som har forsket på skattesystem i en årrekke. Han foreslår flat skatt, fjerning av bunnfradrag reduksjon av de laveste skattesatsene og økning av toppskatten. Skatteinntektene til staten beregnes å bli like store som i dag, men med større grad av fordeling.

Modellens har en toppskattesats i to trinn, hvor det første er 38% og neste 60% (alminnelig sats er 17%). Selv med toppskattesats på 60%, beregnes den faktiske skatten på lønnsinntekt 1 million kroner å bli lavere enn med dagens system. De aller fleste vil faktisk oppleve skattereduksjon, med unntak av dem som tjener under 60.000. De vil betale omtrent som med dagens system.

Det høres interessant ut med et system som oppleves mer rettferdig og er mer forståelig, som både stimulerer til økt jobb og dermed økte inntekter til staten, samtidig som det gir reell skattelette til arbeidstakerne. Politikken som finansminister Foss førte viste jo at skattelette stimulerte arbeidsinnsats og dermed inntektene til staten.

Reaksjonene på denne modellen vil være interessant. Kan vi også denne gangen regne med at noen vil avstå fra å se helheten og først og fremst hisse seg opp over skattelette til de rikeste?