torsdag 13. september 2007

Kunstig befruktning - betalt av?

Å bli forelder er spesielt. Det finnes endel som inderlig ønsker seg barn, men ikke klarer å få det til. Slik er kroppen noen ganger. Den teknologiske utviklingen har for lengst kommet så langt, at mange barnløse likevel lykkes med å få egne biologiske barn - gjennom kunstig befruktning. Dette er imidlertid kostbart.

Dette er krevende, men la meg likevel stille et åpent spørsmål. Skal/bør man kunne kreve at det offentlige skal finansiere kunstig befruktning? Å bli forelder er tross alt ingen menneskerett. Er det andre problemstillinger rundt dette som er vanskelige?

Hva mener du?

13 kommentarer:

Nemo sa...

I en stat der en gjennomsnittlig arbeider sitter igjen med nok penger til å kunne prioritere slike saker selv, bør en selvsagt betale selv.

I en stat som den vi lever i, der den totale skattebyrde er så høy som den er - synes jeg det er rett og rimelig at staten også må ta større ansvar for slike ting - eventuellt med inntektsregulert behovsprøving.

Programsekretariatet sa...

helge samuelsen:
Da oppfatter jeg at du prinsipielt (?) mener man skal betale selv - når man har råd. Men at skattene i Norge er så høye derfor bør staten betale - i allefall noe.

Dersom du ser bort fra skatter og inntekter, mener du prinsipielt at det er en offentlig oppgave eller ikke å subsidiere kunstig befruktning?

Anonym sa...

Jeg syns nok at dette er en kostnad foreldrene må ta selv. De som velger å adoptere må betale sulamitten selv - det må også de som ønsker sterilisering (på den andre enden). Jeg ser ingen grunn til at de som ønsker kunstig befruktning skal særbehandles.

Programsekretariatet sa...

sissel:
gode og logiske poenger.

Nemo sa...

Det jeg mener er at prinsipielt må slikt være et personlig ansvar, men at Norge per idag ikke fungerer slik at det blir mulig for mange.

Så lenge avgiftsveldet eksisterer vil jeg imidlertid ikke frita staten for noe ansvar. Så lenge en sosialistisk skattebyrde eksisterer må staten punge ut, forhåpentligvis til den går konkurs ;O)

Men selvsagt det er en 100% uønsket og subsidiær situasjon.

Nemo sa...

En liten kommentar til Sissel. Helt enig. Også de som får egne barn på "vanlig" måte må jo ta det økonomiske ansvaret selv.

(ihvertfall stort sett - en hiver jo kontantstøtte og barnetrygd og subsidierte barnehager etter en uansett ;O)

Programsekretariatet sa...

helge samuelsen:
da har jeg notert poengene din også - skjønner hvor du vil :-)

Anonym sa...

Dette er etter min mening noe den enkkelte selv må betale for. Å få barn som andre skal betale for virker galt. Dessuten bidrar en slik praksis til enkeltes holdninger om at borgernes kropper er statens domene (og eiendom?)

Tenk noe så irrasjonelt som at staten bekoster aborter på den ene siden og kunstig befruktning på den andre siden.

Programsekretariatet sa...

reidar:
godt poeng!

arve sa...

Jeg mener at det offentlige bør betale for denne behandlingen.
Det offentlige helsevesen dekker (delvis) behandling til mindre viktige sykdommer/lidelser enn det barnløshet kan fortone seg som for den enkelte. Barnløshet er sjelden en selvforskyldt "sykdom", i motsetning til de fleste livsstilssykdommene vi har i dag og som det offentlige betaler behandling for. I den store sammenhengen snakker vi her om små beløp. Sissels sammenligning med sterilisering synes for meg helt meningsløs i denne debatten iom det å være fruktbar ikke en sykdom i motsetning til årsakene til barnløshet. Jeg tror de fleste som har famile og barn kan forstå den fortvilelse som barnløse kan oppleve. Jeg mener at vi skal verdsette familen og gi støtte til de som ønsker å stifte familie og legge grunnlaget forframtidens verdiskapning.

Anonym sa...

Barnløshet er ikke nødvendigvis selvforskyldt, nei, men er heller ingen sykdom.

Har man medfødte sykdommer så støtter det offentlige. Og sykdommer som ikke er medfødt blir også sponset.

Hvis kjønnsoperasjoner blir sponset av det offentlige, så burde barnløshet/hjelp til kunstig befruktning også kunne sponses i en viss grad... Men nå vet jeg ikke om en som vil skifte kjønn får offentlig støtte for dette... men jeg kan tenke meg at de får det!

Fred Rune Rahm sa...

Jeg mener det offentlige skal betale for utredningen av barnløshet. Så får foreldrene selv velge om de vil bruke penger på kunstig befruktning. I dag er det vel også en blandingsmodell.

Men du reiser et mye mer prinsipielt spørsmål om helsegoder generelt. Det er en interessant debatt, som politikere knapt tør ta. Skal røykere som har utviklet KOLS få videre behandling for sin lungelidelse om de fortsetter å røyke? Bare for å sette det på spissen.

Ellers går det en interessant sak i England nå: Et sykehus nekter å opererer et ankelbrudd som ikke har grodd, fordi sjansen for å gjøre galt verre er for stor. Og grunnen? Pasienten slutter ikke å røyke, noe som gjør risikoen for stor, i følge sykehuset.

Men i dag er det i Norge nesten litt tilfedig hva staten betaler for, og hva den ikke betaler for. Og om staten ikke dekker mye, får vi inn en debatt om klasseskiller.

Men egentlig burde noen ta debatten. Når stanser det offentliges ansvar, og når er det den enkeltes ansvar+ I dag er f.eks.trussel om selvmord inngangsbillett til psykiatrisk innleggelse, selv om dette ikke er begrunnet i en depresjon, men f.eks. ønske om å slippe en soning. Er det et offentlig ansvar?

Vi bør kunne ta debatten. Jeg vet ikke svarene, men vi må kunne i alle fall diskutere dette.

Programsekretariatet sa...

arve, anonym og genese:
Takker for mange argumenter og forskjellige innfallsvinkler på denne problemstillingen.

Må innrømme jeg syne Geneses modell er interessant - en slags mellomløsning.

Og ja, det som ligger under er tanken om hvor begrenset eller ubegrenset skal det norske helsevesenet være? Selv om enkelte ting kan være "småbeløp" i en stor sammenheng, så vil et stort omfang av tilfeller likevel slå kraftig ut økonomisk. Selv om vi bor i *verdens rikeste land* er det fortsatt en grense også for norsk økonomi. Og da blir jo spørsmålet - hva skal prioriteres og hva skal være en offentlig oppgave?