onsdag 26. september 2007

Midlertidige ansettelser

Programsekretariatet er er blitt oppfordret til å skrive en post om midlertidige ansettelser. Det gjør vi gjerne, og da med utgangspunkt i e-posten som kom. Litt omskrevet:
Det er mange fordeler med deltidsarbeid, og enkelte kan ikke tenke seg å jobbe mer, men det bør vel finnes en grense for hvor lenge man kan jobbe for samme arbeidsgiver før man får tilbud om fast stilling. Hva med f.eks. 2-3 år?

Det er mange, som har jobbet for rekrutteringsbyrå (adecco, kelly osv.) i svært mange år. Oppdragsgiveren har vært den samme over flere år, uten at den ansatte har blitt tilbudt fast jobb før det har gått 14 år!"
Nå er det grenser i arbeidslmiljøloven (AML) for hvor lenge man kan ha folk ansatt i midlertidige jobber, og 14 år er langt utenfor lovens ramme. Denne problemstillingen var høyt oppe på dagsorden i forrige stortingsperiode da AML ble endret; og var en av de første tingene den nye regjeringen reverserte. I tråd med kravene fra en samlet fagbevegelse.

Vi tar gjerne debatten på nytt: Hva mener du om midlertidig ansettelse, både fra arbeidstaker og arbeidsgiverståsted? Hva er positivt og hva er negativt?

6 kommentarer:

Bluewolf sa...

Positive sider er selvsagt fleksibiliteten, da hovedsaklig for arbeidsgiveren. Spesielt mulighet for å ikke forlenge kontrakt, og kortere oppsigelsestid. Enkelte bedrifter kan ikke ha utelukkende fast ansatte, siden dette fører til en overkapasitet til tider. Grunnen er lover som hindrer ansatte å jobbe oftere enn hver tredje helg. Har man kun fast ansatte, får man overkapasitet på hverdager når påtrykket er mindre.

Det er lover innen hvor lenge man kan være deltidsansatt, men det finnes tilfeller der ansatte blir flyttet til en annen stilling og dermed omgås hele begrensingen.

For noen, ikke alle, arbeidstakere er det mye usikkerhet knyttet til jobbsituasjon dersom man er deltidsansatt, spesielt dersom man er innleid. Dette innebærer kortere oppsigelsestid og usikkerhet for framtiden, som oftest lavere lønn, og ekskludering fra goder som fast ansatte i samme bedrift nyter godt av. Har selv jobbet for vikarbyrå, og har noen bra og noen dårlige erfaringer med dette. Dessverre ser det ut som om de fleste opplever de dårlige sidene ved å være innleid for vikarbyrå. Det å være innleid kan være en mulighet for å visa hva man kan, men jeg har inntrykket av at det brukes til å spare penger på ansattes bekostning.

Programsekretariatet sa...

bluewolf:
Nå er vel arbeidsforholdet gjennom et vikarbyrå litt forskjellig fra det å være ansatt (fast eller midlertidig) hos én arbeidsgiver. Og igjen etter AML skal ikke en arbeidsgiver kunne skalte og valte med en arbeidstaker for å slippe å måtte ansette vedkommende fast.

Men at det skjer, se det er en annen sak. Så til noens forskrekkelse kanskje, drister jeg meg til å antyde at det kan ha noe for seg å være fagorgansiert - nettopp for å få bistand ved slike problemstillinger - dvs håndhevelse av AML....og så skynder jeg meg å si at det finnes flere partipolitisk uavhengige fagforbund:-)

humankapitalist sa...

Det arbeidsgiverne kanskje ikke tenker på er at man høster som man sår. Senest i sommer var det klager i fra IT-bransjen om at ansatte forsvant så fort de fikk tilbud om en høyere lønn et annet sted - til og med noen som ikke var ferdige med prøvetiden enda forsvant til grønnere enger. Toppen av frekkhet mente lederne. Kan ikke si at det er så synd på dem - jeg antar at de kun var "midlertidige" arbeidsgivere.

Programsekretariatet sa...

humankapitalist:
Morsomt poeng du har "midlertidige arbeidsgivere"...

Nå skal det vel også sies om denne bransjen at den til fulle representerer de "frie og nye yrker" - hvor jobb og fritid har gått veldig over i hverandre. Problemstillingen om mildertidighet har vært lite reist av ansatte i bransjen selv; fordi de ikke ser det som en problemstilling kanskje?

Anonym sa...

Det negative er oppsigelsestiden, som ser ut til å være ikke-eksisterende, i alle fall for idrettsutøvere, jfr. aml. § 14-9 femte ledd. Regelen innebærer at en profesjonell fotballspiller som vil si opp kontrakten sin ikke har mulighet til det før ved kontraktens utløp, med mindre en av NFFs firkantete regler er oppfylt (f.eks. at man har spilt mindre enn 10% av de obligatoriske kampene i løpet av sesongen, noe som igjen betyr at man må vente til etter sesongslutt for å fremsette sitt oppsigelseskrav. Og dessuten blir man av NFF straffet for å si opp på et slikt grunnlag, og straffen er å ikke få spille for ny klubb før fire mnd. ut i neste sesong, noe som igjen får sine følger). Latterlig system. Hadde aml. åpnet for vanlig oppsigelse også for idrettsutøvere, ville overgangsmarkedet blitt langt friere.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Må innrømme at jeg ikke kjenner til vilkår for idrettsutøvere. Det finnes jo grupper, som med ulik begrunnelse, har unntak fra aml.

Når det gjelder idrettsutøver, har jo "Bosman-dommen" i EU også innvirkning på denne problemstillingen, og gjelder så vidt jeg vet også Norge som følge av EØS-avtalen.