Hadde FN vært funnet opp i 2007, ville sammensetningen av bl.a. Sikkerhetsrådet vært annerledes enn i dag. På sitt beste er FN en effektiv hjelpeorganisasjon eller fremragende fredsbygger, og fortjener sine Nobelpriser. På sitt verste er det et sammensurium av komiteer, konferanser, underorganer og fond som ikke kommer frem til handlekraftige beslutninger. Interessemotsetninger skjules med papirresolusjoner, og milliarder av bistandspenger forsvinner i byråkrati.
Uenighet mellom medlemsland preger FN. Tusenårsmålene som ble vedtatt i 2000, har gitt FN en langsiktig retning for samarbeidet. En gjennomgang av innsatsen i 2005 viste imidlertid at gapet mellom rike og fattige land økte, mens en rekke medlemsland ikke hadde oppfylt sine forpliktelser.
FN er et politisk verksted der alle verdens land slåss for sine interesser, og hvor noen få land har mye mer makt enn de andre. Når landene er enige, kan FN utrette store ting. I motsatt fall får FN utrettet lite eller intet.
Hvilken fremtid har FN? Bør Norge konsentrere sin innsats i andre globale organisasjoner? Kanskje Norge burde rendyrke ikke-medlemskap fullt og helt....
fredag 16. februar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar