Ja til sprit, nei til melk

Beklager at jeg skjærer litt ut, men jeg kan ikke dy meg. Nettavisen setter i dag et par saker i et morsomt perspektiv. Hva er greit og hva er ugreit å gjøre på Stortinget? Nylig ble det ammet i et komitémøte, og det ble påtalt. Før jul sto en beruset person på talerstolen og holdt innlegg, det ble ikke påtalt. Noen får kommentarer for påkledningen sin, andre får ikke påtale når de spiller spill under debatten. Og de som nesten sovner lar man jo slappe av...

Stortinget er landets fremste talerstol og en av grunnstene i demokratiet vårt. Da er det kanskje greit å vise respekt for forsamlingen og rollen. På den annen side; representantene skal jo være en av oss - folket. Da får det kanskje være grenser for hvor hårsår man skal være.

Så da er kanskje spørsmålet: Hvor skal grensa gå? Hva mener du?

Jens, du lyver igjen

I går publiserte regjeringen "barnehagekartet". Kartet ble lansert i som "en viktig pådriver i det gjenstående arbeidet for full barnehagedekning". NRK kan avsløre grove feil i informasjonen fra regjeringen.

Er det ikke litt trist at regjeringen hele tiden fremstiller høyrestyrte kommuner i et dårlig lys - dvs rett og slett feilinformerer? Å nei, det er visst valgkamp snart. Nå holder det ikke å være politisk uenig og debattere på ideologisk grunnlag, nå brukes landets utøvende makt til å spre usannheter, og egne løfter brytes like målrettet.

Streng og rettferdig innvandringspolitikk

Det finnes mange myter, ofte med motsatte fortegn. Noen politiske motstandere hevder at Høyre er for snille. Andre mener Høyre er for slemme. Så da er kanskje svaret midt i mellom: Streng og rettferdig.

I siste møte i Høyres sentralstyret før sommeren, ble det vedtatt en uttalelse om integrerings og mangfoldspolitikken til Høyre. Det er flere punkter som er verd å titte på, og politikken berører: Språkompetanse, sysselsetting, sosial integrering mm. Førende for politikken er at Høyre vil:

- stille krav og gi mennesker muligheter til å lykkes,
- forsvare de unges rett til å velge,
- føre en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.

Hva synes du om dette? Bør politikken utvikles mer, i såfall i hvilken retning?

Vi er klar over at dette temaet kan føre til engasjerte innlegg. Inntil videre vil vi ikke forhåndsmoderere kommentarene, men oppfordrer alle til redelig debatt.

Pressestøtten miljøuvennlig

I disse klimatider dukker det stadig opp nye forslag til miljøpolitiske tiltak. Både pisk og gulrot skal brukes. Jeg undres, kan vi snart lese om at pressestøtten bør avvikles? Denne gangen begrunnet med at avisproduksjon er noe svineri. Stadig flere leser jo nyheter på nett, og fortsatt kan man se på TV eller lytte til radio.

Jeg innrømmer det, jeg aner ikke hvor mye CO2 som slippes ut ifm en avisproduksjon. Men tenk deg: Trær skal kuttes, med besindrevne maskiner, deretter skal det bearbeides industrielt for å få papir, som skal trykkes med trykksverte, og deretter transporteres til utsalgssteder og abonenneter; noen aviser fraktes tilogmed med fly.

Spøk, men også alvor. Hva synes du?

GJEEEEESP

Nyheten slo *ikke* ned som en bombe. Regjeringen tok visstnok for et par dager siden grep i næringspolitikken. Jeg skjønner godt at folk i LO sutrer. Løftene brytes også på det feltet. Bra for næringslivet. Utover noen symboluttalelser, er det igrunnen lite nytt å høre fra Næringsdepartementet. Ambisjonen synes fortsatt å være: mer retorikk, mindre politikk.

Jeg tror jeg går og legger meg igjen.

Norske verdier

For noen år siden hørte jeg noen morsomme refleksjoner om endel norske nasjonalsymboler, bl.a. Hardingfela, Slottet og Stortinget. Ting vi er stolte over - fordi dette er norsk. Så viser det seg at opprinnelsen til hardingfela og arkitektene og ideene bak slott og storting, finnes i andre land og tildels fjerne strøk. Morsomt.

Noen av de mest patriotiske jeg vet om er bergensere, med Bryggene nå også som verdensarv. Det siste passer jo bra all den tid man må takke hanseatene for å ha bidratt mye i utviklingen.

Hvorfor disse tankene? Vel, det diskuteres fra tid til annen hva det innebærer å være norsk. Under ligger spørsmål og syn på innvandring, andre kulturer og verdier. For ikke å si religion. Tror vi at våre verdier er konstante? Og at de ikke kan (må) påvirkes av andre kulturer? Apropos, diskusjonen om det å være *norsk*. Kan vi gjøre det svaret så enkelt som at: Er man statsborger i dette landet, så er man norsk. Må det gjøres vanskeligere?

Synspunkter?

På vei mot sorteringssamfunnet?

I dagens Aftenposten er det et kraftfullt innlegg av Niels Chr Geelmuyden knyttet til stortingets vedtak 24 mai om bioteknologiloven. Vi snakker om adgang til å forske på ubefruktede egg og stammeceller. Utviklingen og kunnskapen vil gi uante muligheter. Til å leke litt gud lissom.

Jeg ønsker meg barn: En gutt. Med blå øyne, lyst hår, 180 cm høy, masse IQ. Jeg vil også ha en jente: Med brune øyne, bronserødt år, 175 høy, masse IQ. Jeg undres; kan vi kalle dem "à la carte barn"?

Er denne utviklingen grei? Høyre stemte i mot endringene i bioteknologiloven, fordi partiet ønsker å føre en konservativ politikk og ikke åpne opp for soteringssamfunnet.

Hva synes du?

NSB - noen som bremser?

En kollega dukket opp på jobb i dag; 30 minutter forsinket. Det har vært tilfelle nesten hele uka. Hun er FORBANNET.

- Ikke kommer det skikkelig beskjed om forsinkelsene.
- Ikke kommer det beklagelse.
- Ikke kommer det forklaring.
...og toget kommer heller ikke.

Det er ikke første gang slikt skjer. Svaret som gis, er at man skal forbedre seg. Tenk det. Hva motiverer til skikkelig innsats mon tro? Litt konkurranse kanskje. Synes vi virkelig det er en statlig oppgave å skjerme en monopolbedrift som gjøre en dårlig jobb og yter dårlig service? Hvorfor er det egentlig en statlig oppgave å drive en jernbane? Hvorfor kan ikke staten forvalte konsesjoner f.eks., la andre drifte dette, og heller stille klare krav til drift og service; med mulighet for å sanksjonere når jobben ikke blir gjort.

Klima snakker folk om nå. Kollektivtrafikken skal visst være viktig. DA MÅ DEN JO FUNKE.

Hvorfor?

Hjemfall for kraftkonsesjoner

Atter et tema som neppe er det som faller i kategorien "sexy", men vi prøver oss likevel på en debatt. Programsekretariatet har mottatt et innspill om kraftkonsesjoner. Der står det blant annet:

Høyres regler bør være slik at alle aktørene har like muligheter til etablering og drift. Reglene bør også være at alle aktørene driftsmessig og økonomisk behandles likt, også når det gjelder avgifter og skatter.

Dette høres vel ikke så dumt ut? Så fortsetter innspillet litt mer konkret:

- Høyre bør programfeste at ingen skal få evigvarende konsesjonsrettigheter til fornybare ressurser. Dette må også gjelde for statens forretningsvirksomhet.
- Konsesjoner bør gis for et bestemt antall år. Perioden bør være så lang at det er mulig å få en rimelig avkastning på investeringer.

Jeg undres; er det noen som vil kaste seg inn i denne debatten? Hva synes du i såfall om problemstillingen og forslagene?

FN- topp og drittsekk utfordrer Høyre på miljø

Noen som tror at Høyre ikke jobber målrettet med miljø/klima? Slapp av, det er ikke tilfelle. Som ledd i Det lange programarbeidet blir det arrangert et STORT miljøseminar mandag til uken. Da møtes hele Høyres toppledelse, sentralstyre, programkomité med flere til et faglig tungt miljøseminar. Hvem andre kommer, lurer du kanskje på? Jo:

- Klaus Tøpfer FNs tidligere vise-generalsekretær med ansvar for miljø
- John Gummer parlamentsmedlem og tidligere miljøvernminister i Storbritannia (også kjent som drittsekken til Torbjørn Berntsen)
- Fridtjof Unander vise-adm ENOVA
- Rasmus Hansson fra WWF.

De vil snakke om forskjellige sider ved klimpolitikken, blant annet: Utfordringer innenfor miljøpolitikken med vekt på klima. Hva er det konservative svaret på dette. Hva skal til for å dekke det globale energibehovet og samtidig redusere klimagassutslippene?

Hensikten er å gå enda mer i dybden på dette politikkområdet; som grunnlag for videreutvikling av Høyres miljøpolitikk.

Hva tror du om dette?

Programsekretariatet lover å forsøke å formidle poenger fra seminaret.

Oppdatert:
Det var klare sammenhenger i de forskjellige innledningene: Miljøutfordringene er særlig knyttet til etterspørsel etter energi. Derfor er det behov for å jobber mer med blant annet energieffektivisering og fornybar energi. Transport ble pekt på som en stor utslippsfaktor, som krever stor innsats.

Hva skal vi så gjøre: Også på dette punktet var det til dels sammenfallende synspunkter, hvor satsting på teknologi og FoU var gjennomgangstone

Blant mange gode innlegg, var det nok John Gummer som med god britisk humor, brakte frem mest humring i salen. Han hadde få problemer med å begrunne hvordan konservativ politikk er god miljøpolitikk. Rasmus Hansson avleverte en noe mer utfordrende innlegg til forsamlingen. "Høyre har begynt å si de riktige tingene"; kunne han meddele, samtidig som han la igjen flere utfordringer knyttet til partiets miljøpolitikk - med utgangspunktet er : Høyre har eierskap til begreper som "verdi" og "ansvar".

Prinsipper om miljø

Det pågår nå mye bra miljøarbeid i Høyre. Noe av dette skal munne ut i noen enkle prinsippformuleringer. Programsekretariat drister seg til så smått å begynne å tenke litt på dette:

Velferd handler også om ren luft, rent vann, ren jord og levende dyre- og planteliv. Naturen og dens ressurser er noe vi i fellesskap låner gjennom generasjoner og på tvers av landegrenser. Forvaltningen må derfor bygge på føre-var og forurenser-betaler prinsippet. Miljø- og klimautfordringene er grenseoverskridende, og krever felles innsats og ansvar globalt, nasjonalt og lokalt. Miljøinnsats bør skje der det gir mest effekt, og på en måte som tar hensyn til dem som henger lengst etter i velferdsnivå.

Hva synes du om disse formuleringene? Godt nok, omfattende nok, for vagt/upresist?

Har alle rett på velferdsordninger?

Jeg skal prøve meg på en liten tankerekke, og er litt spent på reaksjonene:

Som selvstendige individer skal vi kunne bevege oss fritt. Det tror jeg alle er enige i. Men, hva om det presiseres med følgende: Denne friheten burde være uavhengig av grenser og nasjonalitet for individer som kan forsørge seg selv. Derfor bør det være minimalt med begrensning på arbeidsvandring mellom nasjoner.

Jeg vedder på at mange ikke nødvendigvis vil være enig i det overstående, la meg likevel rase videre i tankerekken og prøve meg på en konsekvens av det som nettopp er skrevet:

Fri bevegelighet på tvers av landegrenser betyr likevel ikke fri tilgang til velferdsordninger. Et lands velferdsordninger er først og fremst en tilbakebetaling til borgere som har finansiert dem direkte gjennom skatter eller indirekte gjennom familie og arbeidsliv.

Dette siste er igrunnen kjernen i tankerekken, og da lurer jeg på hva du synes om dette? Dumt, interessant, lurt, umulig??

Hvor skapes verdier?

Velferd må skapes før den kan fordeles. Innerst inne er vel de aller fleste enig om det, selv om man noen ganger kan få inntrykk av det ikke er tilfelle. Mange synes å være mest opptatt av hva de har krav på, enn hvor dette skal komme fra.

La oss ta det som utgangspunkt for en formulering:

Velferd må skapes før den kan fordeles. Verdiskapning skjer når individer og virksomheter kan utfolde seg i et fritt marked som fremmer kunnskap, kreativitet og skaperkraft, og hvor konkurranse er et virkemiddel og ikke et mål. Frie markeder har regelverk for å sikre likebehandling mellom virksomheter og beskyttelse av borgerne.

Høres dette fornuftig ut og er det omfattende nok? Er du enig i forutsetningen: Velferd må skapes og markedet er et riktig virkemiddel for å få det til?

Passiv dødshjelp

Nettavisen kan i dag fortelle om polske Jan Grzebski som falt i en dyp koma etter en ulykke i 1988. Legene ga ham bare to til tre år å leve, men 19 år senere våknet han opp til et nytt Polen.

Fra tid til annen hører vi slike historier, og noen ganger knyttes de til debatt om passiv dødshjelp. Høyres prinsippielle ståsted er at retten til liv er ukrenkelig. Derfor er Høyre i mot dødsstraff.

Så var det dette med at enhver skal kunne bestemme over eget liv da. Et spørsmål som er litt krevende å stille er knyttet til passiv dødshjelp, gjerne på visse vilkår. I USA er det (i allefall noen steder) slik at i forkant av en operasjon hvor utfallet er usikkert, må man signere på om man vil kobles fra hjelpemidler for å kunne dø, dersom man ender opp som "grønnsak" - og et familiemedlem får ansvar for å gi den endelige godkjenningen.

Kan vi tenke oss noe tilsvarende i Norge? At det åpnes opp for noe form for passiv dødshjelp. Er det lov til å ønske å tre ut av livet på en verdig måte, skal det i såfall respekteres? Eller er retten til liv så ukrenkelig at vi skal holde liv i mennesker så lenge det lar seg gjøre? Flere kan jo være like heldige som Jan Grzebski, og våkne til liv igjen.

Hva synes du?

Fellesskap, ansvar og barn

Enkeltmennesket er suverent. Sammen utgjør vi fellesskap. Noen snakker om dette som om det kun finnes et eneste stort F E L L E S S K A P. Hvorfor dvele ved dette? Jo, fellesskap er viktig, men det betyr vel ikke at man uten videre skal kunne skyve ansvaret vekk fra seg selv? For egne barn, og egen familie. Spørsmålet er ikke så dumt som det kanskje virker. Det har vært nyhetsoppslag om voksne barn som ringer til kommunen for at den skal besøke de gamle foreldrene......

Samfunnet består av summen av mange fellesskap, hvor de private fellesskapene er de viktigste. Nærhet og omsorg kan ikke defineres av staten, men ivaretas først og fremst av familien. Staten kan aldri erstatte den menneskelige varmen og omtanken som foreldre har for sine barn, eller voksne barn for sine gamle foreldre. Ansvar for barns oppvekst og velferd ligger først og fremst hos foreldrene.

Hva tror du om dette? Blir det for ullent?

Personvern - noe spøyt?

En viktig verdi for Høyre er knyttet til personvernet. Dette henger naturlig sammen med at Høyre er opptatt av individet - og dets rett til å være seg selv fullt og helt.

Noen ganger må (?) det tillates at vi blir kikket i kortene. Skattemyndigheter må ha innsyn for å kunne kreve riktig skatt, og det er hensiktsmessig at opplysninger lagres (på en forsvarlig måte) hos lege og helsevesen med tanke på fremtidig behandling. På område etter område er det mange små inngrep i personvernet som virker uskyldig og lar seg forklare - og akseptere? Er dette uproblematisk? Er det f.eks. greit at teleselskaper nå skal lagre telefonsamtaler og SMSer i 2 år?

Personvernet skal sikre borgerne mot overvåking. Retten til å være en del av et fellesskap ledsages av retten til å være anonym. Ny teknologi gir stadig nye muligheter for overvåking og sammenkobling av personlige opplysninger. Det er et mål å begrense dette, gjennom en streng forvaltning av personvernet.

Hva synes du om denne formuleringen? Hvordan kan den bli mer presis?

Grunnleggende offentlige tjenester

Det eksisterer en myte om at Høyre er i mot offentlige tjenester. Det er ikke riktig. Derimot tør Høyre stille krav til at tjenestene skal være gode. Samtidig er det mulig å mene at offentlige ressurser skal brukes på en måte som gir mere og bedre tjenester til borgerne.

Utfordringen er å avklare hva grunnleggende offentlige tjenester er. Dessuten - det at stat/kommune skal ha ansvar, betyr det at andre kan gjøre jobben?

Et velferdssamfunn skal sikre enhver borger tilgang til grunnleggende offentlige tjenester som en god skole, et godt helsevesen og en god eldreomsorg. Staten og velferdsordningene kan ikke være ubegrensede. For å sikre trygghet og forutsigbarhet må ordninger som innføres være økonomisk forsvarlige. Individer har forskjellige behov for bistand, derfor er det i utgangspunktet naturlig at velferdstjenester rettes inn mot dem som har behov. På noen områder vil det likevel være naturlig at velferdsordninger er universelle.

Denne teksten er IKKE vedtatt eller foreslått, men hva synes du om den?

demokrati vs sosialisme

Regjeringens nye utenrikspolitiske drømmesamarbeidspartner Hugo Chavez i Venezuela følger i andre fremstående sosialisters fotspor: Regimekritikere skal bringes til taushet - ytringsfrihet (og andre friheter?) er ingen dyd hos sosialister.

TV-kanalen RCTV har vært på lufta i 53 år, og er en av de få landsdekkende kringkasterne i Venezuela. Nå har myndighetene stengt kanalen. Etter nedleggelsen kontrollerer myndighetene nå to av de fire landsdekkende TV-kanalene. RCTV har markert seg som en krass motstander av president Hugo Chávez' politikk, og har åpent støttet forsøk på å avsette ham.

Tar den norske regjeringen avstand fra kneblingen av politiske meningsytringer, eller støttes dette tiltaket? Cuba, Kina, Nord-Korea.....

........argh, men bloggen min får de aldri!

Oi - kunnskap er viktig

En av kristendommens hellige tider er pinsen: 50 dager etter påske; da ånden kom over disiplene. Nå har mirakel igjen skjedd. Kunnskapsministeren har åpenbart også sett lyset. I pinsehelgen proklamerte han at "Jo, kunnskap er viktig - og SV har sviktet litt i skolepolitikken".

Ingen grunn til å motsi statsråden på det siste punktet. Men man må undres. I åresvis har det vært knallhard kriktikk fra bl.a. SV mot Høyres skolepolitikk. Varmmat, epler og gulrøtter var mye viktigere enn å kunne regne og skrive.

Nå blir det ikke mye fråtsing i skolen heller med SV i kunnskapsstolen. Løftet om varm mat er for lengst en saga blott. Men har virkelig SV snudd 180 grader i skolepolitikken sin? Programmet som partiet gikk til valg på er ikke endret, og Soria Moria erklæringen er heller ikke endret. Hm, er dette rett og slett et forsøk på unnamanøver fra regjeringens og SVs side? De vet at egen skolepolitikk er dårlig,og frykter hva som vil skje i valget om de fortsatt skal fortelle om den? Eller kan vi virkelig tro at regjeringen omsider er enig i at kunnskap i skolen er viktig?

Hm, jeg er slett ikke sikker.

Valgfrihet - så lenge du gjør som .... sier

Ingen vil nekte for at "frihet" er en selvfølgelig rettighet: Til å bestemme over eget liv innenfor lovens regler. Til å bestemme hvem som skal komme inn i eget hus, når man skal stå opp, legge seg, dusje osv. Eller?

Jo forresten, noen ønsker å frata deg og meg retten til å velge selv. Og allverdens pussig argumenter brukes. Omsorg kan ikke måles. Neivel. Så i venstreland er det altså ikke lov til å velge selv når man vil stå opp av senga når man ligger på et (offentlig sykehus) eller i sin egen seng, men trenger hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Høyre mener det er riktig at enhver i størst mulig grad skal bestemme fullt og helt over eget liv - og derfor kunne velge bort dem som ikke klarer å yte den hjelpen som er lovet og avtalt.

Kan noen forklare hvorfor valgfrihet er så forferdelig skummelt? Skal man virkelig ikke kunne stille krav til arbeidsinnsats fra folk i offentlig helsevesen? Mens man kan gjøre det i ideelle eller private institusjoner. Er det derfor regjeringen nå heller vil ha køer i helsevesenet fremfor å bruke gode rehabiliteringstilbud som ideelle stiftelser eller private virksomheter kan tilby?

Why?