Selv for den mest iherdige av oss, nærmer sommeren seg slutten. Så da er kanskje tiden moden for litt ettertanke om båtlivet til sjøs. Det har *alltid* vært forbundet med en god posjon frihet å kunne ferdes til sjøs, uten for mye rigide regler å forholde seg til. Men ettersom befolkningen øker, flere får god råd og antall båter på sjøen stiger, ser det ut til å bli behov for litt strammere tøler:
- obligatorisk båtførerprøve
- strengere alkoholbestemmelser
Hva mener du om dette?
fredag 31. august 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Da jeg så overskriften trodde jeg et øyeblikk at Høyre hadde et nytt valgkamputspill med Lene Alexandra Øyen og så var det bare båtlivet. :-).
På bakgrunn av utviklingen både i antall båter, størrelse og antall ulykker, mener jeg obligatorisk båtførerprøve er nødvendig.
Dessverre oppleves båtvett som omvendt proporsjonalt med prisen og størrelsen på båten. Dette er kun basert på egne erfaringer som tilskuer i en 20 fots snekke i 7 knops fart.
Alkoholbestemmelsene er kanskje strenge nok, det er mer et spørsmål om kapasitet til å håndheve.
vox:
..ja jeg lurte litt på hvordan overskriften ville fungere :-)
Jeg tror du har rett når vi ser på antall ulykker/størrelser på båter - og at det taler for obligatorisk prøve.
Underlig å se enighet om strengere lover og regler her på Høyre-sidene... :-)
Men spøk til side. Spørs om dere ikke angriper symptomet i stedet for selve 'sykdommen' med disse forslagene. Og sykdommen er den private økonomiske overfloden. Noe som igjen medfører sterkere båtmotorer og hemningsløs fart.
Uvettige folk har det alltid vært på sjøen. Alt blir bare så mye farligere når båtmotoren er ti ganger sterkere enn før...
Tør Høyre å sette spørsmålstegn ved det hemningsløse forbruket? Eller skal denslags overlates Steinar Lem & co?
halvorlig talt:
..jeg har faktisk hørt opptil flere som peker på forbruk/overflodssamfunnet. Samtidig er jo ideologien også klare: frihet under ansvar.
Det kan kanskje være lett å forsvare "begrensening av friheten" mht krav til båtførerprøve etc., men generelt å begrense det private forbruket er ikke like lett. Hva mener du kan/bør gjøres? Og kan vi samtidig ivareta hensynet til personlig frihet?
Forbruk betyr produksjon betyr klimautslipp. Mindre forbruk gir mindre klimautslipp. Sammenhengen er enkel og banal.
Likevel har du rett: Det ER vanskelig å begrense forbruket. Det virker som det er et enormt ønske om å forbruke mer så snart man får økonomisk mulighet. Nettopp derfor må politiske partier og ledere tørre å tenke nytt. Som et eksempel kan man skattlegge uønsket forbruk (eksempelvis de største båtmotorene), og til gjengjeld gjøre det økonomisk lønnsomt å investere i miljøvennlig teknologi.
halvorlig talt:
banaliteten din høres enkel ut, ja :-)
Men da synes jeg man er for lite ambisøs mht teknologisk utvikling. Ta bil for eksempel. Den forrurenser. skulle ambisjonene vært å skattelegge bilen så hardt at de færreste får råd til den type transportmiddel, og kanskje ser seg nødt til å gå tilbake til hest og kjerr? Dette er satt på spisse og jeg tror ikke folk vil ønske seg tilbakeskritt.
Derimot tror jeg politikken som føres i bl.a. California er riktig. Vi vet vi har kompetanse og teknologi - da utfordrer vi industrien til å lage mer miljøvennlige biler.
Det jeg prøver å si er at vi også snakker om velferdsutvikling. og at den nå skjer i et omfang som kanskje gjør at vi i større grad må være bevisst på krav til å bruke mest mulig miljøvennlig teknologi og produskjon - på alle områder: Når det bygges hus, lages biler etc.
Hva tror du om det?
Det er ikke enten mindre forbruk eller satsing på ny teknologi.
Vi må gjøre _mange forskjellige ting_ for å redde klimaet. Bl.a. stimulere til ny teknologi som du nevner, men i tillegg påvirke forbrukerne til å velge miljøvennlig, og å dempe forbruket.
halvorlig talt:
da er jeg enig med deg :-)
Legg inn en kommentar