torsdag 9. august 2007

Åpenhet om skole

De er tre typer løgn: Hvit løgn, svart løgn og statistikk. NRK kan "avsløre" at noen Høyrestyrte kommuner bruker mindre penger på skole enn noen venstrestyrte kommuner. Fortsatt hører jeg ingen som snakker om resultater - eller forøvrig hvordan tallene er totalt (og ikke i 27 "tilfeldig" utvalgte kommuner).

Men saken er flott. Dette bør jo kunne bidra til at vi får full åpenhet i skolene, slik høyre vil. Hva er resultatene i skolene. Hvor er de gode lærerne, det gode læringsmiljøet og hvor får elevene kunnskap?

Høyre innførte skoleportalen for at foreldre og elever skulle kunne få informasjon om skolene. Dette stoppet regjeringen. De vil ha hemmelighold om resultater og om kunnskapsnivå og utvikling i skolene.

Kan vi nå håpe på mer engasjement om KUNNSKAP I SKOLEN?

7 kommentarer:

Jonatan Ekelund Time sa...

Vel, kunnskap i skolen er jo et begrep alle partiene på Stortinget har begynt å bruke, og det sier vel egentlig ikke så mye forpliktende om hva man har tenkt å gjøre for å få skolen bedre. Jeg har selv nettopp avsluttet ungdomsskolen og vet i hvert fall at det aller viktigste i skolen - mye viktigere enn mer elevmakt, nasjonale prøver (som jeg selvfølgelig også støtter), privatskoler (har også min støtte), flere timer, osv - er læreren. De sterkeste elevene har ikke noen nytte av flere timer når de kan mer enn lærerne, og de svakeste elevene vil ikke lære noe mer av en for lavt utdannet lærer bare de får enda flere timer med dem å kjempe seg gjennom. Den eneste eleven som vil ha nytte av dette, er gjennomsnittseleven, og den finnes som kjent ikke. Norge har hatt nok skolepolitiske eksperimenter, nå er det på tide å følge Finland og Irland, som virkelig har fått det til. Allmennlærere og høyskoleutdannede adjunkter holder ikke i ungdomsskolen (tidl. realskolen), kanskje heller ikke i barneskolen. Det er stor forskjell på høyskoleutdannede adjunkter og universitetsutdannede adjunkter / lektorer, som altfor lenge har blitt utestengt fra grunnskolen og som det blir stadig færre av i den videregående skolen.

Avskaffelsen av realskolene (som gav en helt annen forberedelse på gymnaset enn dagens ungdomsskoler) og avskaffelsen av skillet mellom gymnasene (som gav en helt annen forberedelse på en universitetsutdannelse enn dagens videregående skoler) og yrkes-/fagskolene la grunnlaget for den gradvise svekkelsen av norsk skole som vi har sett siden 70-tallet. Dagens videregående skoler er teoritunge for mange elever som ikke har planer om høyere utdannelse, samtidig som elever som tar høyere utdannelse, ofte sitter igjen med manglende kunnskaper etter videregående. I de gamle gymnasene var det nesten bare lærere med universitetsutdannelse, og lærestoffet var tilpasset elever som skulle studere etterpå.

Venstre har i det siste vist et skolepolitisk engasjement, selv om de slipper til altfor sjelden i media. Høyre, Venstre og Frp må søke sammen i skolepolitikken (andre partier har jeg null tillit på det området). Høyre var dessverre med på å stemme ned Venstres forslag om et kompetanseår for lærerne, som kanskje er noe av det viktigste man kan få gjort i norsk skole. Venstre har også forstått at heldagsskolen ikke er løsningen. Problemet med Venstre er at de varierer veldig lokalt og ofte vegrer seg for å samarbeide med Høyre og Frp. Jeg hadde kanskje gitt min støtte til Høyre / Unge Høyre hvis det ikke hadde vært for denne stadige populismen om mer elevmakt, markedsliberalisering (som ikke er det viktigste her), ”læreridol”, osv. Se heller til utlandet (noe man gjør altfor lite av i norsk politikk generelt og skolepolitikk spesielt). I Finland og Irland er læreren en person elevene ser opp til fordi lærerne har studert faget de underviser i - vanligvis ved et universitet og ikke ved lærerhøyskolene (som i Norge har for dårlig undervisning, for dårlig pensum og altfor dårlige studenter). Jeg vil våge å fremme den påstand at bare en liten andel av lærerne som i dag går ut av lærerhøyskolene, kan fungere tilfredsstillende i en skole som skal forberede elevene på et kunnskapssamfunn. Clemet innførte opptakskrav, karakteren 3 i norsk og matematikk, men dette er ikke nok. (Et alternativ er en gjennomsnittskarakter på 4 i norsk, engelsk og matematikk.) Det er et meget stort paradoks hvordan lærerkompetansen har sunket nærmest i takt med økte krav til kunnskap i samfunnet. Jeg er helt enig i at Utdanningsforbundet (sammen med deres historisk allierte Arbeiderpartiet) er en stor bremsekloss når det gjelder å få fjernet dårlige lærere og ansatt universitetsutdannede adjunkter og lektorer. Disse tjener vel i dag ikke stort mer enn norske industriarbeidere i det private næringsliv (når man regner med bonuser til arbeiderne og skatter til lektorene).

Kunnskapsløftet (som nå på mange måter hemmer skoledebatten) er heller ikke på noen måte nok for å styrke skolen. Riktignok fikk man utvidet pensumet i matematikk, og realfagene har på mange måter fått et løft. Problemet er at man ikke klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. For eksempel er det bare 1 av 20 elever som nå velger språkfag på vgs., fordi bare realfag gir ekstrapoeng. Dette går kanskje spesielt utover kunnskapene i engelskfaget, et fag man nå bare behøver å ha i to år. IT-satsingen i skolen ser også ut til å være forhastet, jfr. f.eks. http://www.utdanning.ws/templates/udf____14830.aspx. Og sist men ikke minst har norske elever tilgang til altfor mange hjelpemidler i dagens skole (spesielt i matematikk, der kalkulator og elevbok fører til dårlig utviklet mental aritmetikk og generelt liten matematisk forståelse), jfr. f.eks. http://www.math.ntnu.no/nmr/rapport2005/NMRRapportH2005.pdf (denne burde enhver skolepolitiker se over) og http://www.norsklektorlag.no/viewarticle.php?id=1495.

Jeg er lei av at alle som debatterer skolepolitikk, snakker om kunnskap og kompetanse uten å si hva de mener er grunnlaget for dette. Clemet gjorde mye bra for norsk skole i den forrige regjeringen, men svært mye gjenstår fremdeles. Høyre har så langt ikke overbevist meg om at de har klart for seg hva dette er.

Programsekretariatet sa...

jonatan ekelund:
puh - det var en lang, men svært god kommentar. skal prøve å gi en kort kommentar tilbake.

På slutten sier du selv: "Clemet gjorde mye bra for norsk skole i den forrige regjeringen, men svært mye gjenstår fremdeles."

Da er du i grunnen ved kjernen og hovedbegrunnelsen for å støtte Høyre videre i arbeidet. Høyre i regjering tok tak i en rekke ting, ikke minst det å få frem kunnskap om nivået i norsk skole. I mange år har man *trodd* mye, men så fikk vi kartlagt realiteter -og da kan man sette inn målrettede tiltak.

Innføring av opptakskrav til lærere var et tiltak. Flere skoletimer i basisfag et annet. I våre alternative budsjetter er vi opptatt av å styrke nettopp lærerrollen, gjennom midler til etter- og videreutdannelse.

Neste helg skal Høyre ha sin ofisielle valgkampstart i Drammen. I den forbindelse vil det komme noen uttalelser om dette. Jeg oppfordrer deg til å følge med på hva som kommer -sjekk gjerne på www.hoyre.no.

Lærer Oslo, Høyrevelger hittil... sa...

en skole har 2 % fremmedkulturelle elever som 1. generasjonselever. Andre skoler har 90 %.

Måler man da fremskrittene når det gjelder resultater, så er det ok. noe annet sier ingenting om gode lærere i så fall...

Programsekretariatet sa...

lærer oslo:
Kunnskap i skolen gjelder for alle elever, alle lærere, alle skoler.

Vi ser jo hvordan skoleledere som tar tak, får gode resultater for elevene - også på skoler med mangfold av nasjonaliteter.

Jeg oppfatter at du er enig i denne ambisjonen.

ared sa...

Den første kommentaren her er noe av det mest treffsikre jeg har lest om norsk skole på lenge.

For å få bedre kvalitet på lærere og lektorer må rett og slett yrket bli mer attraktivt. Her er noen konkrete forslag:

- Individuell og markedsorientert lønnsfastsettelse
- Flere karrieremuligheter
- Eget kontor
- Tid og ressurser til egen faglig utvikling
- Skille mellom administrativ og pedagogisk ledelse slik at rektor kan bruke mer tid på oppfølging av det pedagogiske arbeidet. (administrativ ledelse kan gjerne omfatte flere skoler i et område)
- Gode retrettmulighter for lærere/lektorer som ikke egner seg i yrket (viktig at f eks lærerutdannelse legger forholdene til rette også for andre karrierer)
- Jobbrotasjon (Kan legge forholdene til rette at enkelte lærere kan spesialisere seg innenfor deler av et fagområde)

Programsekretariatet sa...

ared:
Synes du har mange gode forslag - og er delvis blitt fulgt opp av Høyre.

Ad lønn: Det interessante er jo hvordan lærerne er opptatt av økt lønn (veldig naturlig), men imot individuell avlønning. De har jo vært negative til dette - "trynetillegg" er begrunnelsen for ikke å akseptere denne individuell avlønning.

Høyre ønsker å styrke etterudanning av læreren også - følg med følge med på kommende valgkampåpning neste uke :-)

Erik Syring sa...

Høyre vil ikke ha særskilt mye å skryte av når det gjelder åpenhet rundt utdanningsresultater før resultater PR. LÆRER blir web-tilgjengelige.

Alle studier viser nemlig at på skoler i Vesten varierer resultatene PR. LÆRER mye mer enn de varierer PR. SKOLE.