Fortjente lønnstapere?

Ferske tall fra SSB viser at industriansatte med mer enn fire års høyere utdanning fikk 5,81 prosent mer i lønningsposen fra 2005 til 2006. Dermed slår de nok en gang sine kolleger i det offentlige, som hadde en lønnsøkning på 4,8 prosent fra 2005.

Mon tro om det i denne sammenheng kunne være relevant å se på hvordan lønnskravene i ulike sektorer er? Offentlig sektor er kjent for å være opptatt av at alle skal tjene likt og at lønnsøkningene skal være like. Noen tar avogtil til orde for mer individuell lønn og mer lokale tillegg, men får liksom ikke gjennomslag. I privatsektor er det større vekt på "lønn som fortjent" - og da er det lettere for flere å klatre lønnsmessig.

Lønnsnivået i offentlig sektor er kanskje rett og slett et godt eksempel på effekten av sosialdemokratisk politikk? Så kan man undres over at de som er i sektoren er misfornøyd med det systemet de forsvarer. Det er ikke vanskelig å være enig i at arbeidstakere i offentlig sektor gjør viktige jobber, og mange fortjener lønn etter innsats. Men gjør alle det?

Hva skal vi med vinmonopolet?

I Europa er vin først og fremst et spørsmål om landbrukspolitikk. I Norge er det først og fremst sosialpolitikk - i tillegg til at det drar masse avgifter til statskassa.

Men ærlig talt, er det ikke på tide å avvikle hele greia? Det er jo ingenting i veien for at butikkene består som en kjede av ekspertforretninger, men hvorfor skal det ikke være mulig å få kjøpt en flaske vin på super'n?

Familiepolitikk - eh familie?

Tradisjonell familiepolitikk er tuftet på visjonen om mor, far og barn. Da Høyres Kvinneforum møttes forrige uke minnet en av deltakerne på at over 700.000 lever alene. Samtidig er skilsmisseraten i landet høy.

Hm, hvilken retning bør familiepolitikken gå? Hvilke hensyn skal tas - og hvem skal det tas hensyn til?

Er det greit at kvinner som bor alene blir kunstig befruktet når den biologiske klokka tikker? Hva da med menn som bor alene, hvor skal de få ungen fra dersom det er viktig? Er det forresten en "menneskerettighet" å få barn?

Hva er poenget med FN?

Hadde FN vært funnet opp i 2007, ville sammensetningen av bl.a. Sikkerhetsrådet vært annerledes enn i dag. På sitt beste er FN en effektiv hjelpeorganisasjon eller fremragende fredsbygger, og fortjener sine Nobelpriser. På sitt verste er det et sammensurium av komiteer, konferanser, underorganer og fond som ikke kommer frem til handlekraftige beslutninger. Interessemotsetninger skjules med papirresolusjoner, og milliarder av bistandspenger forsvinner i byråkrati.

Uenighet mellom medlemsland preger FN. Tusenårsmålene som ble vedtatt i 2000, har gitt FN en langsiktig retning for samarbeidet. En gjennomgang av innsatsen i 2005 viste imidlertid at gapet mellom rike og fattige land økte, mens en rekke medlemsland ikke hadde oppfylt sine forpliktelser.

FN er et politisk verksted der alle verdens land slåss for sine interesser, og hvor noen få land har mye mer makt enn de andre. Når landene er enige, kan FN utrette store ting. I motsatt fall får FN utrettet lite eller intet.

Hvilken fremtid har FN? Bør Norge konsentrere sin innsats i andre globale organisasjoner? Kanskje Norge burde rendyrke ikke-medlemskap fullt og helt....

Blodig alvor

Så kom den vanlige innkallingen til Blodbanken. Stedet med lav rente og ikke noe gebyr. Tilogmed uttak fra banken er nesten rentefritt. Et bortimot uimotståelig tilbud.

Så gjenstår oppfordringen: Bli blodgiver du også! Det koster kun ett stikk i armen.

Norge - stormakt på energi

Energi er et sentralt tema over hele verden. For noen handler det om å sikre tilførsel, for andre handler det om å tjene penger. Historisk har energi vært medvirkende som krigsutløsende faktor. Bakgrunnen for opprettelsen av "Den europeiske kull- og stålunionen", forløperen til EU, var å sikre at land samarbeidet om viktige ressurser fremfor å krige om dem.

Norge er et lite land i verden. På ett geostrategisk sentralt område er imidlertid Norge en stormakt: Energi. Energisikkerhet og energi-geopolitikk står idag øverst på dagsorden hos verdens mektigste stater. Å være stor olje- og gasseksportør er derfor en betydelig kilde til makt.

- Har Norge mulighet til å bruke denne makten, og har vi noe å tjene på det?
- Hva kan behovet for større energisikkerhet medføre av endringer i globale maktforhold?
- Vil nye og uventede allianser kunne oppstå?
- Vil tradisjonelle politiske vennskap bety mindre enn økonomiske maktmidler?
- Hvordan bør Norge posisjonere seg?

Spørsmålene er mange,hva med svarene?

NRK lisensen

Ulmet gjorde den.I postkassa da jeg kom hjem i går: "Kringkastingsavgiften". Det første jeg lurte på var om vi må betale mer i år eller ikke. Sånn at Bakke og Giske kan ha det litt moro.

Det neste jeg tenkte var, hva i himmelens navn skal vi med denne avgiften. Bør den kanskje fjernes helt? Men så var det begrunnelsen for avgiften: Finansiering av en reklamefri kanal, fortrinnsvis kvalitets-TV.

Dersom vi ønsker en reklamefri kanal, er det fornuftig å finansiere den over skatteseddelen. Det trenger imildertid ikke å skje ved en særavgift, men kunne f.eks. være en post på kulturdepartementets budsjett. Hvorfor gjør vi ikke det? Hva er det som er så spesielt med dette offentlige tilbudet at det fortjener en særavgift? Har dette med viktighet å gjøre, så burde kanskje sykehusene i større grad finansieres på liknende måte?

Et annet alternativ er selvsagt å avvikle hele den statlige rikskringkastingen. Hvorfor ikke?

NATO leker ikke

Siden opprettelsen har Norge vært et trofast medlem av NATO alliansen. Like gjensidig har dette vært en forsvars- og sikkerhetspolitisk trygghet for Norge. Men - å delta i en allianse forplikter.

Det er åpenbart ingen selvfølge. Etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte har Norges forhold til USA og NATO blitt stadig dårligere. Ikke minster det skapt usikkerhet om viljen til å overholde de forpliktelsene medlemskapet medfører.

Nå ser det ut til at rejgeringen omsider har innsett alvoret, når NATO nå pånytt ber alliansepartnerne stille opp i Afghanistan. Det kan bli interessesant å høre fra utenriksministeren sier når han i dag skal redegjøre for stortinget.

Så blir vel spørsmålet om vi får nye runder med rødgrønne demonstranter utenfor stortinget? Eller har SV omsider innsett at NATO-medlemskapet forplikter?

Handel eller bistand

Gaver til de fem største hjelpeorganisasjonene til nødhjelp og bistand er 314 millioner mindre i 2006 enn i 2005 og 138 millioner mindre enn i 2004, avslører Dagsavisen . Nedgangen har skjedd i en periode med rekordlave renter og en lønnsvekst på over 12 prosent fra 2004 til 2006,

La meg stille det litt ukorrekte spørsmålet: Er det et mål i seg selv å gi mest mulig i nødhjelp og bistand? Eller bør det være et mål å støtte tiltak som gjør u-land mer selvhjulpne og selvstendige? Noen ganger henger dette sammen, men ikke alltid.

"Trade not aid" er et slagord i denne debatten. Tollbarierer og handelshindre i vestlige land bidrar sterkt til å hemme u-lands økonomiske vekst. I den pågående WTO-runden ønsker flere u-land først og fremst adgang til vestlige markeder, blant annet for jordbruksprodukter. Men blant annet Norge setter foten ned.

Hm, jeg undres. Er målet kanskje å sørge for at den økonomiske veksten i u-landene holder seg på et lavt nivå, slik at vi fortsatt må sørge for å gi bistand og nødhjelp? På den annen side, det er kanskje ingen sammenheng her i det hele tatt, eh?

Redd for Clinton

Skrekk og gru. Bill Clinton kommer på besøk til Bergen 22.mai. Det liker ikke AP som mener at dette vil bli misbrukt i valgkampen. Mon tro om de snakker av erfaring fra forrige valg da de inviterte FNs generalsekretær til Norge på et skreddersydd arrangement?

Hm. Synes i grunnen det er hygglig med folk på besøk. Dersom AP har sans for Clinton burde også de ønske ham velkommen i steden for å være fornærmet, eller?

Jens Valla EU og demokrati

Det er strid innad i regjeringen om tjenestedirektivet, avslører Dagsavisen. Ikke at det er nytt - hverken rødgrønn kjekling eller saken.

På slutten av artikkelen stilles følgende spørsmål, denne gangen til lederen av Nei til EU: "Kan regjeringen overse et LO-krav om en utredning av saken?" – Nei, det ville være et demokratisk overgrep, sier Olaussen.

Nei til EU mener at en regjering utgått av et folkevalgt organ skal la seg instruere av et ikke-folkevalgt organ (LO)? Hva er det demokratiske underskuddet de pleier å snakke om?

Aha. Så det er derfor Nei til EU er skeptisk til EU. Der blir det vanskeligere for LO å styre en rød regjering.

Høyere lønn i 2007?

I går møttes partene i arbeidslivet og regjeringen til møte i kontaktutvalget, for å drøfte utgangspunktet for vårens lønnsoppgjør. I løpet av februar og mars kommer de første lønnskravene fra fagorganisasjonene og så er forhandlingene i gang.

Landet går så det griner, prisene er stabile, renten stiger jevnt og trutt. For å få reallønnsvekst trenger ikke påslaget være stort. Men vi fortjener vel å få så det monner?

Ared påpeker under "Frps økonmomiske politikk" at mange har lån og at renten stiger. Er det noen som er bekymret for utviklingen? Ikke minst hvordan fortsatt renteøkning gir økte gjeldskostnader?

AFP - AltFortidlig Pensjonist

Tre av ti AFP-pensjonister angrer på at de forlot arbeidslivet, viser en undersøkelse gjort for Senter for seniorpolitikk. Samtidig er de aller fleste AFP-pensjonister i stand til å returnere til yrkeslivet, og færre enn hver tiende sliter med helsa.

Avtalefestet pensjon ble opprinnelig etablert for at sliterne i arbeidslivet skulle få en verdig avgang til alderdommen. Etterhvert er ordningen i ferd med å bli tilgjenglig for de fleste yrkesgrupper. Ved inngangen til 2007 mottok nesten 41.300 personer AFP og antallet har økt med over 10% det siste året.

Smart? I en tid da behovet for arbeidskraft er stort, pensjoneres mennesker som både har arbeidsevne og arbeidslyst. eh.. Løser vi dette problemet: Holdningsendring, innstramming av AFP-ordningen? Eller er dette helt OK?

Kunnskap i skolen?

VG avslører at statsråd Djupedal satt på skolebenken i går. Etterpå kunne han fortelle at joda: Han har sans for lengre skoledager. Regjeringen er opptatt av å strekke ut skoledagene slik at det også blir mer tid til både måltider, fysisk aktivitet og tid i friluft.

Ikke ett ord om kunnskap. Ikke ett ord om læring. Ikke ett ord om kompetanse. Ikke ett ord om resultater.

Er det bare Høyre som mener at kunnskap i skolen viktig? Hvordan skal man sikre god undervisning for alle, utfra ulike evner og forutsetninger? Er det snillisme å ikke stille har prøver og karaktere?

Skal det bare være koz?

Solidaritet på norsk

Innsatsen til Solidaritet i Polen bidro til kommunismens fall i sentral- og østeuropa og reetablering av demokratier. Fagbevegelsen var forøvrig godt støttet av den katolske kirke.

Nå kan vi lese at «Solidaritet» antagelig blir navnet på det nye partiet som skal oppstå fra asken etter RV og AKP. Partiet sikter seg inn mot velgerne på venstresiden i Arbeiderpartiet og LO.

Man kan neppe forvente at Solidariteten er den samme, dvs i form av budskap og verdier? Men. Hurra for mangfold.

For lette å ikke jobbe?

Vi kan i dag lese i noen medier at det ikke er lønnsomt å jobbe. Én av fire som kunne jobbet, gjør det ikke.

Det er, som også OECD har påpekt, altfor gode sosiale ordninger i Norge. Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide. Dette er et strukturelt problem som Norge bare må løse, sier NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes til Dagens Næringsliv mandag.

Er de sosiale ordningene i Norge for gode? På den annen side: Som er rikt og velutviklet land bør vi ikke også ha verdens beste velferdsordninger?

Men når vi mangler arbeidskraft, hva gjør vi da? Lønningene stiger, dermed stiger prisene... Fri arbeidsinnvandring?

Høyre mot Sellafield

Atomgjenvinningsanlegget i Sellafield ble stengt i 2005, blant annet etter sterkt press fra Samarbeidsregjeringen med daværende miljøminister Børge Brende i spissen. Nå blir det hevdet at britiske myndigheter vil åpne anlegget på nytt. Dette vil være til stor skade for miljø og næringsliv også langt norskekysten. Spesielt fiskeri- og havbruksnæringen vil kunne bli hardt rammet.

Høyres Petter Løvik har nå sendt spørsmål til Miljøvernministeren om hva Regjeringen vil gjøre for å bidra til at Sellafieldanlegget fortsatt skal være stengt.

klarer SV denne gangen å få med seg regjeringen på å ta miljøansvar - og ikke bare drive prat?

Telefonkatalog til besvær

Så er de der igjen, telefonkatalogene. Vekk me'n,sier naturvernerne. Loven krever det, sier Telenor.

Var det noen som mente at miljøarbeidet startet i nærmiljøet? I allefall er det liten tvil om at Stortinget må ta ansvar. Det er jommen ikke lett. Da må jo flertallspartiene bli enige seg i mellom og med LO - litt sånn som Jens, Kristin og Helen må om utslippsreduksjonene.

I dag kan vi forresten lese om kraftig økning i salget av diselbiler. Det skyldes målrettet avgiftspolitikk fra regjeringen. Synd bare at det også bidrar til økt forurrensning...

Økt satsing på kortbaneflyplasser

Erna Solberg har tatt til orde for å opprette et samferdselsfond i milliardklassen. Hensikten er blant annet å sikre midler til å oppruste veier i hele landet. Samferdesel er mer enn bare landtransport. I store deler av landet er avstandene så store at lufttransporten er viktig.

I en fersk uttalelse sies det: "Det innelandske kortbanenettet lider av dårlig konkurranse.En av årsakene er at rullebanene er for korte, som gjør at antall tilbydere er begrenset. Dermed blir prisene høyere for brukerne. Viktige rullebaner på kortbanenettet må forlenges."

Er det behov for økt konkurranse? Hvilke kortbanes bør i såfall prioriteres?

Sosialistisk diktatur

Venezuelas parlament har gitt president Hugo Chavez lov til å regjere ved dekreter de neste 18 månedene. Dermed kan han utforme egne lover og fatte vedtak uten innblanding fra andre. Chavez har bedt om disse fullmaktene for å gjennomføre reformer blant annet innen energi, tele, økonomi og forsvar.

Statsråd Solheim har lenge pekt på Venezuela som et politisk foregangsland, og lovprist Chavez. Er det virkelig et mål for den rødgrønne regjeringen å støtte opp under en utvikling som fjerner maktfordelingsprinsippet - hvor det folkevalgte organet ikke lenger skal være den øveste forsamlingen?