mandag 12. februar 2007

Handel eller bistand

Gaver til de fem største hjelpeorganisasjonene til nødhjelp og bistand er 314 millioner mindre i 2006 enn i 2005 og 138 millioner mindre enn i 2004, avslører Dagsavisen . Nedgangen har skjedd i en periode med rekordlave renter og en lønnsvekst på over 12 prosent fra 2004 til 2006,

La meg stille det litt ukorrekte spørsmålet: Er det et mål i seg selv å gi mest mulig i nødhjelp og bistand? Eller bør det være et mål å støtte tiltak som gjør u-land mer selvhjulpne og selvstendige? Noen ganger henger dette sammen, men ikke alltid.

"Trade not aid" er et slagord i denne debatten. Tollbarierer og handelshindre i vestlige land bidrar sterkt til å hemme u-lands økonomiske vekst. I den pågående WTO-runden ønsker flere u-land først og fremst adgang til vestlige markeder, blant annet for jordbruksprodukter. Men blant annet Norge setter foten ned.

Hm, jeg undres. Er målet kanskje å sørge for at den økonomiske veksten i u-landene holder seg på et lavt nivå, slik at vi fortsatt må sørge for å gi bistand og nødhjelp? På den annen side, det er kanskje ingen sammenheng her i det hele tatt, eh?

fredag 9. februar 2007

Redd for Clinton

Skrekk og gru. Bill Clinton kommer på besøk til Bergen 22.mai. Det liker ikke AP som mener at dette vil bli misbrukt i valgkampen. Mon tro om de snakker av erfaring fra forrige valg da de inviterte FNs generalsekretær til Norge på et skreddersydd arrangement?

Hm. Synes i grunnen det er hygglig med folk på besøk. Dersom AP har sans for Clinton burde også de ønske ham velkommen i steden for å være fornærmet, eller?

torsdag 8. februar 2007

Jens Valla EU og demokrati

Det er strid innad i regjeringen om tjenestedirektivet, avslører Dagsavisen. Ikke at det er nytt - hverken rødgrønn kjekling eller saken.

På slutten av artikkelen stilles følgende spørsmål, denne gangen til lederen av Nei til EU: "Kan regjeringen overse et LO-krav om en utredning av saken?" – Nei, det ville være et demokratisk overgrep, sier Olaussen.

Nei til EU mener at en regjering utgått av et folkevalgt organ skal la seg instruere av et ikke-folkevalgt organ (LO)? Hva er det demokratiske underskuddet de pleier å snakke om?

Aha. Så det er derfor Nei til EU er skeptisk til EU. Der blir det vanskeligere for LO å styre en rød regjering.

Høyere lønn i 2007?

I går møttes partene i arbeidslivet og regjeringen til møte i kontaktutvalget, for å drøfte utgangspunktet for vårens lønnsoppgjør. I løpet av februar og mars kommer de første lønnskravene fra fagorganisasjonene og så er forhandlingene i gang.

Landet går så det griner, prisene er stabile, renten stiger jevnt og trutt. For å få reallønnsvekst trenger ikke påslaget være stort. Men vi fortjener vel å få så det monner?

Ared påpeker under "Frps økonmomiske politikk" at mange har lån og at renten stiger. Er det noen som er bekymret for utviklingen? Ikke minst hvordan fortsatt renteøkning gir økte gjeldskostnader?

onsdag 7. februar 2007

AFP - AltFortidlig Pensjonist

Tre av ti AFP-pensjonister angrer på at de forlot arbeidslivet, viser en undersøkelse gjort for Senter for seniorpolitikk. Samtidig er de aller fleste AFP-pensjonister i stand til å returnere til yrkeslivet, og færre enn hver tiende sliter med helsa.

Avtalefestet pensjon ble opprinnelig etablert for at sliterne i arbeidslivet skulle få en verdig avgang til alderdommen. Etterhvert er ordningen i ferd med å bli tilgjenglig for de fleste yrkesgrupper. Ved inngangen til 2007 mottok nesten 41.300 personer AFP og antallet har økt med over 10% det siste året.

Smart? I en tid da behovet for arbeidskraft er stort, pensjoneres mennesker som både har arbeidsevne og arbeidslyst. eh.. Løser vi dette problemet: Holdningsendring, innstramming av AFP-ordningen? Eller er dette helt OK?

tirsdag 6. februar 2007

Kunnskap i skolen?

VG avslører at statsråd Djupedal satt på skolebenken i går. Etterpå kunne han fortelle at joda: Han har sans for lengre skoledager. Regjeringen er opptatt av å strekke ut skoledagene slik at det også blir mer tid til både måltider, fysisk aktivitet og tid i friluft.

Ikke ett ord om kunnskap. Ikke ett ord om læring. Ikke ett ord om kompetanse. Ikke ett ord om resultater.

Er det bare Høyre som mener at kunnskap i skolen viktig? Hvordan skal man sikre god undervisning for alle, utfra ulike evner og forutsetninger? Er det snillisme å ikke stille har prøver og karaktere?

Skal det bare være koz?

Solidaritet på norsk

Innsatsen til Solidaritet i Polen bidro til kommunismens fall i sentral- og østeuropa og reetablering av demokratier. Fagbevegelsen var forøvrig godt støttet av den katolske kirke.

Nå kan vi lese at «Solidaritet» antagelig blir navnet på det nye partiet som skal oppstå fra asken etter RV og AKP. Partiet sikter seg inn mot velgerne på venstresiden i Arbeiderpartiet og LO.

Man kan neppe forvente at Solidariteten er den samme, dvs i form av budskap og verdier? Men. Hurra for mangfold.

mandag 5. februar 2007

For lette å ikke jobbe?

Vi kan i dag lese i noen medier at det ikke er lønnsomt å jobbe. Én av fire som kunne jobbet, gjør det ikke.

Det er, som også OECD har påpekt, altfor gode sosiale ordninger i Norge. Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide. Dette er et strukturelt problem som Norge bare må løse, sier NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes til Dagens Næringsliv mandag.

Er de sosiale ordningene i Norge for gode? På den annen side: Som er rikt og velutviklet land bør vi ikke også ha verdens beste velferdsordninger?

Men når vi mangler arbeidskraft, hva gjør vi da? Lønningene stiger, dermed stiger prisene... Fri arbeidsinnvandring?

fredag 2. februar 2007

Høyre mot Sellafield

Atomgjenvinningsanlegget i Sellafield ble stengt i 2005, blant annet etter sterkt press fra Samarbeidsregjeringen med daværende miljøminister Børge Brende i spissen. Nå blir det hevdet at britiske myndigheter vil åpne anlegget på nytt. Dette vil være til stor skade for miljø og næringsliv også langt norskekysten. Spesielt fiskeri- og havbruksnæringen vil kunne bli hardt rammet.

Høyres Petter Løvik har nå sendt spørsmål til Miljøvernministeren om hva Regjeringen vil gjøre for å bidra til at Sellafieldanlegget fortsatt skal være stengt.

klarer SV denne gangen å få med seg regjeringen på å ta miljøansvar - og ikke bare drive prat?

Telefonkatalog til besvær

Så er de der igjen, telefonkatalogene. Vekk me'n,sier naturvernerne. Loven krever det, sier Telenor.

Var det noen som mente at miljøarbeidet startet i nærmiljøet? I allefall er det liten tvil om at Stortinget må ta ansvar. Det er jommen ikke lett. Da må jo flertallspartiene bli enige seg i mellom og med LO - litt sånn som Jens, Kristin og Helen må om utslippsreduksjonene.

I dag kan vi forresten lese om kraftig økning i salget av diselbiler. Det skyldes målrettet avgiftspolitikk fra regjeringen. Synd bare at det også bidrar til økt forurrensning...

torsdag 1. februar 2007

Økt satsing på kortbaneflyplasser

Erna Solberg har tatt til orde for å opprette et samferdselsfond i milliardklassen. Hensikten er blant annet å sikre midler til å oppruste veier i hele landet. Samferdesel er mer enn bare landtransport. I store deler av landet er avstandene så store at lufttransporten er viktig.

I en fersk uttalelse sies det: "Det innelandske kortbanenettet lider av dårlig konkurranse.En av årsakene er at rullebanene er for korte, som gjør at antall tilbydere er begrenset. Dermed blir prisene høyere for brukerne. Viktige rullebaner på kortbanenettet må forlenges."

Er det behov for økt konkurranse? Hvilke kortbanes bør i såfall prioriteres?

Sosialistisk diktatur

Venezuelas parlament har gitt president Hugo Chavez lov til å regjere ved dekreter de neste 18 månedene. Dermed kan han utforme egne lover og fatte vedtak uten innblanding fra andre. Chavez har bedt om disse fullmaktene for å gjennomføre reformer blant annet innen energi, tele, økonomi og forsvar.

Statsråd Solheim har lenge pekt på Venezuela som et politisk foregangsland, og lovprist Chavez. Er det virkelig et mål for den rødgrønne regjeringen å støtte opp under en utvikling som fjerner maktfordelingsprinsippet - hvor det folkevalgte organet ikke lenger skal være den øveste forsamlingen?

onsdag 31. januar 2007

Storebror skal se enda mer

NRK kan melde at Politidirektoratet har sagt ja til flere overvåkingskameraer i Oslo. Oslopolitiet har allerede 6 kameraer rundt Oslo Sentralstasjon, og kan dermed overvåke alt i området. De nye kameraene skal settes opp i Skippergata og langs Akerselva, hvor det foregår en mye narkotikahandel. Begrunnelsen er at dette vil forebygge kriminalitet.

Snikende økning av overvåking undergraver nesten umerkelig personvernet. Det skal være lov til å bevege seg i samfunnet uten at hver minste bevegelse blir sett av overvåkingsmyndighetene. Det lettvinte argumentet er selvsagt at dersom man ikke gjør noe ulovlig, så er jo ikke dette farlig. Spiller ingen rolle. Det går ut over personvernet.

Det som faktisk vil forebygge kriminalitet er flere politifolk i gatene, både i hovedstaden og byer og tettsteder over hele landet. Men neida, regjeringen ønsker ikke å bidra til å skape trygge lokalsamfunn. Så da er kanskje alternativet stadig mer overvåking? Er det greit? Skal det gå en grense noe sted?

tirsdag 30. januar 2007

Oljepenger - bare å bruke?

OECD har nå kommet med en ny land-rapport for Norge. I følge Nettavisen er organisasjonen redd «perverse utslag av oljerikdommen» og advarer Norge mot høyt oljepengeforbruk og peker på behovet for en reform. Vi vil bli hardt rammet av en global nedgangstid.

I forslag til statsbudsjett for 2007, foreslo Høyre mindre bruk av oljepenger enn både regjeringen og Fremskrittspartiet - langsiktighet og økonomiske stabilitet er viktig for privatøkonomien til vanlige folk.

Den økonomiske politikken til dagens regjeringen sørger for renteøkning etter renteøkning. Forsåvidt i tråd med øvrige løftebrudd fra regjeringen. Kan vi anta at regjeringen egentlig ikke vil lytte til disse rådene? Er det dumt å være varsom med å øse ut oljepenger i øst og vest til alle mulige gode formål? Skal vi kanskje blåse i å tenke på neste generasjon?

fredag 26. januar 2007

Statlig eierskap

Hva bør staten eie?

Arbeiderpartiets Jan Bøhler mener staten bør bruke 100 milliarder oljekroner på å kjøpe seg opp i private selskaper som Orkla og Norske Skog. SVs Hallgeir Langeland mener det er en god idé å kjøpe seg opp til 100 prosent i det nye Statoil-Hydro. Også Siv Jensen er villig til å satse mer oljepenger i Norge.

Som om ikke staten eier nok allerede: 40 prosent av verdiene på Oslo Børs kontrolleres av staten. Staten er jo allerede godt eksponert i oljesektoren, så det burde ikke være behov for å øke risikoen ytterligere.

Men hva skal staten så eie?

Det er greit at man ønsker å beholde hovedkontorfunksjoner til enkelte nøkkelbedrifter i Norge, og derfor beholder 34 prosent der man allerede er eier. Det betyr kraftig nedsalg i mange store bedrifter, som Statoil, Hydro og Statkraft.

Skal vi stoppe der, eller skal vi gå videre? Er det noen prinsipielle begrensninger på hva staten bør kunne selge seg ut av? Er vi, også i Høyre, litt for statskapitalisme? Eller ønsker vi oss en liberal næringspolitikk der staten styrker landets konkurranseevne gjennom tilrettelegging og målrettet satsing på kompetanse og infrastruktur?

Hva mener du?

torsdag 25. januar 2007

FrPs økonomiske politikk

Fremskrittspartiet oppnådde en stor seier da SSB 'frikjente' partiets økonomiske politikk. I en kronikk i Dagens Næringsliv i dag skriver imidlertid post.doc Espen Henriksen at spørsmålet ikke er om FrPs politikk fører til litt høyere eller litt lavere rente, kronekurs eller inflasjon. Spørsmålet er, mener han, hvorvidt det er riktig å bruke mer penger i dag på bekostning av fremtidige generasjoner? Dermed gjør han budsjettpolitikken til et moralsk spørsmål.

Hva da med investeringer for fremtiden som kommer både fremtidige og nåværende generasjoner til gode? Det er ingen tvil om at investeringer i forskning, utdanning og infrastruktur vil bidra til å styrke Norges konkurranseevne og dermed også grunnlaget for fremtidens velferd. Med andre ord: Gitt at SSB har rett i at vi kan bruke noen milliarder ekstra hvert år uten at det har store konsekvenser for norsk økonomi, bør også Høyre bruke mer av oljepengene på investeringer for fremtiden?

Bør juryordningen avvikles?

NOKAS-saken tok en uventet vending da fagdommerne satte juryens kjennelse til side i saken mot Thomas Thendrup. Kapitalismus, aka Eirik Løkke, skriver i sin blogg på www.minerva.as at det er gode grunner til å avvikle juryordningen.

"Hva skal vi med en jury hvis avgjørelse kun blir godtatt hvis fagdommerne er enig?", skriver han, og fortsetter: "Skal ikke juryordningen fungere nettopp som et bolverk mot embetsmannsstyring? Og hvordan skal dette være mulig hvis fagdommerne har anledning til å overprøve juryens kjennelse?"

Det er interessant spørsmål som fortjener å debatteres også her.

Resten av Løkkes blogg finner du på:
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1171&id=2001200711201510569&t=Et%20angrep%20på%20juryordningen

OL i 2018

Tromsø, Trondheim og Oslo/ Lillehammer kjemper en innbitt kamp for å bli idrettens kandidat når lokaliseringen av et eventuelt norsk vinter-OL i 2018 skal bestemmes. Idretten skal innstille til Regjeringen i februar, før saken forelegges stortinget. Og det er først da den virkelige kampen starter, nemlig kampen mot de andre byene i verden som ønsker seg Vinter-OL i 2018. Det er den kampen idretten kommer til å skule til når de avgjør hvem de mener bør konkurrere på Norges vegne.

Alle tre har lagt frem spennende planer. Det er det ingen tvil om, men mange vil nok mene at Tromsø og Oslo stikker seg ut. Tromsø reklamerer med at det vil bli det mest spektakulære Vinter-OL gjennom tidene, med snøkledde fjell som stuper ned i mørkeblå fjorder. Tromsøs problem er imidlertid kostnader og etterbruk av anleggene. Det er ikke befolkningsgrunnlag for den type infrastruktur som må anlegges, enten vi snakker om sportsarenaene eller den storstilte utbyggingen av veier eller infrastruktur som må til.

Oslo/ Lillehammer-alternativet er uten tvil det billigste alternativet. Samtidig vil etterbruken være sikret og investeringene i infrastruktur vil samsvare med befolkningsveksten og fremtidige behov i dette området. Et hovedstads-OL vil også være spektakulært, om enn på en annen måte enn i Tromsø. I Oslos planer ligger det store muligheter for å ta hele byen i bruk.

Tromsø har et kort på ermet som Oslo ikke kan konkurrere med: Snø. Klimaendringene vi nå opplever gjør det langt fra sikkert at det vil være snø i Oslo i 2018.

Statsråd Haga har uttalt at hun ønsker seg et Tromsø-OL. Mange vil mene det er en utidig innblanding i idrettens prosess, som ikke avsluttes for om 2-3 uker. Uansett er det interessant at Senterpartiet i Tromsø mener OL ikke bør legges dit. Lederen i Tromsø Sp mener, i følge avisen Nordlys, at kostnaden på 15 milliarder er for stor i forhold til hva man får igjen for det etterpå. Han mener også at det ikke ligger god distriktspolitikk i dette, ettersom Tromsø allerede er definert som et pressområde.

Så hva skal Høyre mene? Vil vi ha et OL i 2018? Og hvor bør det i så fall ligge?

fredag 19. januar 2007

Satse på Thoriumkraftverk

Under "kjernekraft på månen" skriver Whistoslo og flere om satsing på ulike energikilder. "Thoriumkraft bedre enn CO2-rensing" skriver blant annet:

"En ny type atomkraftverk som bruker thorium som brensel i stedet for uran, ble utviklet av nobelprisvinner Carlo Rubbia ved Cern mot slutten av 1990-tallet. Sikkerheten skal være tilnærmet 100 %, i tillegg er avfallsproblemet betydelig redusert. I flere år har prosjektet stoppet opp fordi ingen vil finansiere en prøvereaktor, men i forrige Teknisk Ukeblad tok seniorfysiker Egil Lillestøl ved Cern til orde for at Norge bør finansiere de 550 millioner euroene byggingen vil koste. Norge sitter på verdens fjerde største reserver av thorium."

Hvor sikre og utslippstrygge er slike kraftverk egentlig? Er dette realistisk? Lar deg seg gjennomføre, i såfall hvorfor har f.eks. ikke USA og Kina satset skikkelig på dette? Hvor er uglene i denne mosen?

Ambisiøse klimamål

I dagens papirutgave av DN tar Erna Solberg og Børge Brende til orde for at Norge må ha ambisiøse klimamål. Høyre ønske bredt forlik i stortinget, men krever da:

- Klare mål for reduksjon av klimagasser i Norge. Dvs redusere utslipp av klimagasser med 20-25% i forhold til 1990, innen 2020.
- Satse kraftig på fornybar energi, med innføring av bedre støtteordninger .
- Bruke Kyoto-mekanismene som kan gi kreditt i det norske utslippsregnskapet for investeringer i klimatiltak i andre land.

Også på dette området har jo regjeringen så langt stort sett bedrevet ord, og brutt løftene de ga.

Hva bør gjøres? Skal man gidde å ta personlig ansvar i miljøarbeidet også? Eller er det som noen sier, dette er egentlig ikke noe å bry seg om? I allefall er det ikke menneskeskapt...