tirsdag 2. desember 2008

Tiltak for studenter

I utkastet til stortingsvalgprogram er det et kapittel som omhandler tiltak for å legge til rette for at studenter skal klare å fullføre på normert tid. Blant annet foreslås følgende:
·Ha en studiefinansiering som sikrer alle med evner og interesser muligheten til å ta en høyere utdanning. Inntektstaket for studenter bør heves slik at det minst er det dobbelte av folketrygdens grunnbeløp.
·Gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet.
·Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelor-studier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA.
·Fjerne kostnadsrammen for bygging av studentboliger og prioritere studentboligbygging i pressområder.
Hva synes du om dette, er det bra eller bør vi endre noen av formuleringene?

10 kommentarer:

Verdikonservativ sa...

I det første strekpunktet kunne det f eks i tillegg stå noe som: "Andelen økning av stipenddelen skal også stå i forhold til oppnådd sluttkarakter"

Det er for lite fokus på prestasjoner og resultater i hele utdannelsesløpet - fra 1. klasse i grunnskolen til doktoravhandlingen 30 år etter. Kanskje det er en av hovedårsakene til at Norge scorer så lavt i PISA-rankingen.

Programsekretariatet sa...

verdikonservativ:
Det er et godt poeng du har, som også flere har vært opptatt av: Stille krav til prestasjoner.

frydonomics sa...

Dette med å gi penger til studenter som får gode karakterer eller fullfører på normert tid er jeg sterk motstander av.

Grunnen til å ta en utdannelse skal ikke være å få penger av det offentlige.

Dersom du får gode karakterer så bør du premieres ved at du får en god jobb, men dette er ikke et offentlig annliggende. Blir du ferdig på studiene dine før alle andre, så vil du den tiden ha en arbeidsinntekt fremfor å akkumelere mer lån slik som de som studere gjør.

Det representerer en netto gevinst på rundt 300 000 kroner.

Burde være mer enn nok.

Programsekretariatet sa...

frydonomics:
Forslaget lyder "Gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet".

Det er en stor utfordring i dag at et økende antall studenter ikke fullfører på normert tid. Derfor har programkomiteen vært opptatt av å stimulere til større innsats for å fullføre som normert.

At staten yter stipend og lån er både en utgift for staten, men også en investering i fremtidige skattebetalere/verdiskapning.

Verdikonservativ sa...

Det ER et offentlig anliggende dersom våre universiteter og høyskoler uteksaminerer studenter med middelmådige resultater - så lenge det er staten som fullfinansierer disse institusjonene.

Vi lever i et kunnskapssamfunn hvor det stadig vil bli stilt strengere krav til kompetanse.

Derfor er det smartere å legge inn incentiver som motiverer for kvalitet frem for kvantitet.

frydonomics sa...

Programsekretariatet:

Jeg kommenterte ikke deres forslag, men det som verdikonservativ foreslo.

Verdikonservativ:

Ja det er nasjonalt annliggende at landet har kompetent arbeidskraft, men det er ikke ensbetydende med at det er det offentlige som til et vært tidspunkt skal besørge det.

F.eks det er viktig å ha skole gode snekkere, men det betyr ikke at det offentlige skal gi pengepremier til de som bygger fine hus.

Etter min vurdering gjelder det også karakterer. Det er fint med gode karaktere, men det er ikke det offentliges oppgave å betale deg for å få dem.

Vi er nødt til å stole på at markedet selv premierer innsats og dyktighet.

Arne Solheim Kaldahl sa...

Til Verdikonservativ:

DU HAR HELT RETT!!!
Dagens utdanningspolitkk minner meg om en elev jeg hadde for 5 år siden. Foreldrene var skilte og de prøvde begge å vinne ham. Hvis den ene av foreldrene kjøpte farge TV til gutten, kjøpte den andre forelderen en finere TV. Slik bød de over hverandre. med meget dårlig resultat for gutten. Hvis foreldrene hadde kunnet snakke sammen om hvilke regler som skulle følges og hvilke krav som skulle settes hadde det gått bedre.
Slik er dagens utdanningspolitkk også, partiene overbyr hverandre i tiltak for å gjøre alt letttere for elevene og studentene. Hva med å enes om kravenen?

Programsekretariatet sa...

frydonomics:
OK - skjønner.

Arne:
noterer hva du mener :-)

Anonym sa...

Det som er problemet med dagens ordning, er først og fremst at mange er ferdig med vårsemesteret i slutten av juni, men mottar ikke støtte etter 15 mai. Vi drar rett på jobb etter eksamen, men får ikke lønn for i slutten av juli. Jeg føler at det blir trikset litt med hvordan støtten blir gitt fra 15.aug(vi må jo betalte husleie for hele mnd likevel), det hadde vært bedre om man økte støtten til 11 eller 12 mnd, event. kun som lån, så kan studentene velge selv om de vil ha fullt lån eller som dagens ordning. I aug får vi utbetalt ca 8000 ekstra, sammenlignet med de andre mnd, men dette går til bøker og 2 husleier, så man kommer ikke utenom litt jobbing gjennom skoleåret. Det er greit det, men spes. på våren blir dette problematisk, som tidl nevnt. Det er ikke alle som har ressurssterke foreldre å lene seg på, og det burde heller ikke være en forutsetning for å kunne studere, slik det har blitt i dag. Alle må få de samme mulighetene, også etter endt grunnskole. Om vi ikke får økt stipendandelen, så kunne vi i det minste få litt ekstra lån. Det klarer vi å håndtere når vi kommer ut i full jobb. Men slik det er i dag, så går man fra eksamen til jobb til eksamen, og man får jo aldri hentet seg inn. Skulle gjerne hatt råd til en uke fri på sommeren - da hadde jeg stilt sterkere til studiestart og med helsen i behold. Jeg liker å jobbe, men slik det har blitt i dag, må man spørre seg om det er verdt det å ta utdannelse.

Programsekretariatet sa...

anonym:
interessant poeng du tar opp. skal sende den utfordringen videre til utdanningsfraksjonen på stortinget. Dette er kanskje en sak som bør kunne løses *enkelt og greit*... hm