Rettferdig handel

Innkjøp av rettferdige produkter er blitt populært, fordi det skal bidra til at produsenter i fattige land får større inntekt av det som selges. Det er bra. Men hvordan vet vi at de merkene som lykkes med å få omtale virkelig er så rettferdige som lovet? Hvordan vet vi at penger ikke *forsvinner* i administrasjon og andre drifstkostnader, før en liten sum havner hos bonden i Guatamala og andre steder?

Det er ingen grunn til å si noe på engasjementet om å yte bistand, men det kan jo være greit å se dette i sammenheng med handelspolitikken i sin alminnelighet. Dersom det er greit at fattige bønder får solgt produkter for å øke levestandarden, da er det vel greit å bygge ned tollbarierer og andre handelshindre i verdenshandelen?

Hva tenker du om dette?

Grenser for valgbarhet?

I USA kan en presiden kun gjenvelges en gang. Dermed har man et system som sikrer fornyelse av ledelsen og at ingen kan sitte til evig tid. Andre steder kan man sitte ubegrenset. Og det er kanskje demokratisk riktig - når folket får anledning til å velge.

Hva med her hjemme. Noen stortingsrepresentanter har sittet i både 20 og 30 år, og det samme har noen ordførere rundt om i landet. Er dette greit? Vi anser jo Norge som et godt demokrati, så da vet vi vel at det ligger reelt valg bak disse tallene.

Men likevel, hadde det vært lurt å innføre begrensninger på hvor lenge man kan sitte i visse posisjoner - eventuelt at det kreves et avbrekk før man kan gå på en ny runde? 3 perioder på stortinget som maksramme - hadde det vært noe?

Hva mener du om dette?

Appelsiner og jagerfly

"Valg av jagerfly ikke viktig del av forsvarspolitikken" sier Kristin Halvorsen til Dagbladet, og bagatelliserer at hennes nærmeste rådgiver samtaler med svenske våpenprodusenter. Vel, saken er kanskje blåst ut av proporsjoner og kanskje ikke.

Det jeg lurer på er om SV anser kjøp av jagerfly som uviktig, i motsetning til appelsiner. Det var jo nemlig kjempeviktig en gang i tiden mente (mener fortsatt?) SV - dvs boikott av appelsiner fra Israel.

Hm....det er kanskje appelsiner som er farlig?

For fulle mugger

Selv for den mest iherdige av oss, nærmer sommeren seg slutten. Så da er kanskje tiden moden for litt ettertanke om båtlivet til sjøs. Det har *alltid* vært forbundet med en god posjon frihet å kunne ferdes til sjøs, uten for mye rigide regler å forholde seg til. Men ettersom befolkningen øker, flere får god råd og antall båter på sjøen stiger, ser det ut til å bli behov for litt strammere tøler:

- obligatorisk båtførerprøve
- strengere alkoholbestemmelser

Hva mener du om dette?

Det gikk alltid et tog

men nå ser det ut til at togene stopper opp. Visstnok fordi det er for få lok-førere. Og det ble ledelsen *plutselig* klare over?

Er det andre grunner til at vi har mye trøbbel med togene i dette landet?

Mon tro om dette gir grunnlag for prinsippielle refleksjoner. Hittil har man ment at det offentlige skal ha ansvar for å finansiere og drifte infrastruktur i landet. Når det gjelder telefonselskaper og strøm, er det åpnet opp for kommersielle aktører. De fleste opplever at tilbydet dermed utvides og blir billigere.

Er det noen god grunn til at staten skal drifte jernbanen, eller kan vi innføre mer konkurranse? Flytoget er jo faktisk er kommersielt selskap; som tjener penger, går presist og hyppig, og er rene. I tillegg er det konduktører og servicepersonell.

Er dette svaret - mer konkurranse i jernbanen?

Oppdatert:
Forslaget er nå lansert, se VG. Der kan du også stemme ja/nei til konkurranseutsetting i jernbanen.

Ikke mobb kameraten min

Jevnlig dras det i gang anti-mobbe kampanjer. Det er jo bra. Det som er synd er at det er nødvendig. Sist ut i rekken nå, er lærere, som det nå avdekkes mobbes mye av elevene. Det er faktisk litt værre enn som så - de blir drapstruet på Facebook. Ikke greit. Og det er ikke lenge siden ambulansesjåfører rundt om i landet ble trakassert og hindret i å gjøre jobben sin fordi mange var rasende på de to som var i Sofienbergparken.

Er det i det hele tatt mulig å bli kvitt mobbing? Hva skal vi gjøre, og er dette noe som politikere må ta ansvar for? Eller ligger ansvaret andre steder?

Hva mener du?

Bløff om eldreomsorgen

Høyre er opptatt av kvalitet i omsorg, og mener at det er viktigst at jobben blir gjort best mulig enn hvem som gjør jobben. Dette har hittil vært et ideologisk skille mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Er dette nå i ferd med å endres, og vil AP nå støtte H i at det er greit å kunne benytte andre omsorgsalternativer enn den kommunale?

Høyer mener det finnes mange gode supplement til den offentlige eldreomsorgen, som bidrar til en bedre omsorg for de eldre. Nå er det imidlertid full forvirring om hva Ap mener. Statsministeren går til kamp mot private omsorgsløsninger, mens lokale arbeiderpartikandidatene gjør det motsatte. Blant dem er Oslos byrådkandidat Rune Gerhadsen. Han lover nå at ikke en eneste privat arbeidsplass innenfor den private omsorgen vil bli fjernet om han kommer til makten.

Hva tenker du om dette? Hvorfor er det bra/galt å være opptatt av mer kvalitet i omsorgen uavhengig av hvem som gjør jobben?

Hva menes med heldagsskole

Tema er på dagsordenen, men det er ulike meninger om innholdet. Er det viktigste at barn har et sted å være, fordi mor og far er på jobb? Er det viktig at ungene lærer noe hele tiden: pedagogisk innhold? Er poenget nå å smelte sammen SFO med skolehverdagen - så kan man blant annet gjøre lekser under pedagogiske forhold?

Hva med ungers rett(?) og mulighet til å være barn i fri utfoldelse? Er det galt å boltre seg med egen fantasi i skog og mark, eller byjungelen for den saks skyld? Hvordan vil vi ha oppvekst til våre barn? Skal de ha en "pedagogisk riktig" ramme rundt hele oppveksten sin?

Hva mener du?

Lyver bare litt

I nettdebatt på Dagbladet avslører Rune Gerhardsen deler av sitt sanne jeg.: "Jeg juger bare litt", refererer Dagbladet i overskriften.

Hm...han juger bare litt om eiendomsskatt, valgfrihet i skolen, private leverandører i eldreomsorgen, lovlig omsetning av narkotika.?

Jeg undres, hva snakker han (bare litt) sant om?

Kan ikke noe om politikk

Jeg leste en interessant post forrige dagen, om hvorfor politikere ikke svarer. God post og gode poeng, også fra mange av kommentatorene.

Jeg har lyst til å snu problemstillingen. Hvorfor er det så mange som sier "jeg kan ikke noe om politikk, det interesserer meg ikke, det bryr meg ikke". Og med det som begrunnelse avstår man fra å stemme og valgdeltakelsen går ned. Og for å skikkelig kline til med et superargument "alle politikere er dumme".

Vel, det å skjære alle over en kam er dumt, og jeg skal passe meg for det selv. Men altså: Kan ikke, bryr meg ikke? Tull tøys. Hverdagen er full av politikk og politiske beslutninger. Hverdagen er i tillegg også full av politisk debatt og samfunnsengasjement. Men det settes andre ord på det:

Trikken må bli billigere, bensien er for dyr. Taggingen på huset er stygt, den nye operaen ble jo pen. Vi må ha barnehageplass, sykehjemsplass.

Og jeg kan fortsette. I det uendelige tror jeg.

Men spørsmålet mitt står ubesvart. Hvorfor er det så mange som sier de ikke kan noe eller vet noe om politikk? Er det for å slippe å egentlig måtte ta ansvar - som velger? Eller er det andre grunner?

Møllers tran og fargeblindhet

Noen slipper jommen lett unna med alt de sier.

Jeg tok for mye møllers tran. Jeg var visst fargeblind. 20 milliarder rett i lomma til de rederne...eh skattelette??

Noen som bryr seg..??

Valgets 10 løfter

Høyres 10 løfter

* Høyre vil sikre god økonomistyring gjennom effektiv bruk av ressursene i kommunen. Det sikrer både gode tjenester og et lavest mulig nivå på de kommunale avgiftene. Høyre vil dessuten arbeide imot innføring av kommunal eiendomsskatt, og at den skal trappes ned og helst avvikles i kommuner som i dag krever den inn.

* Lærerne skal få merkbar økning i tilbudet om etter- og videreutdanning.

* Foreldrene skal få innsyn i skolens resultater og utvikling.

* Leksehjelp og sommerskole skal styrke læring og kunnskap, gjerne i samarbeid med frivillige.

* Økt kvalitet i omsorgen gjennom et faglig løft for ansatte, samt tiltak for økt rekruttering.

* Økt makt til den enkelte bruker innen omsorgen. Der det er mulig, vil Høyre sikre den enkelte en til å velge hjelp fra andre enn kommunens egen tjeneste, men fortsatt på kommunens regning.

* Bruke de kommunale politivedtektene til å sikre at gater, torg og parker blir trygge fellesområder.

* Større satsing på kultur, viktig for å skape trygge, trivelige og levende lokalsamfunn. Styrke frivillighetssentralene.

* Utvikle flere «Ny sjanse»-prosjekter for unge som faller utenfor både på skolen og i arbeidslivet.

* Aktiv miljøpolitikk i kommunene. Styrket kollektivtrafikk, strengere utslippskrav til busser, offentlige bygg og den kommunale bilparken. Kommunene skal bruke elbiler, hybridbiler eller flexifuelbiler.

Synspunkter:

Skattelett til de rikeste fra Stoltenberg

Så har vi igjen fått bekreftelsen på de rødgrønnes omvendte Robind Hood politikk. Forleden år ga regjeringen tidenes skattelette til de aller aller rikeste - til kraftig kritikk fra LO. "Skattereformen skulle fullføres", var unnskyldningen. Jaha. Nå kommer fortsettelsen. AP vil nå gi 20 milliarder i lette til rederne.

Og inndekningen? Joda, eiendomsskatt - den rammer som kjent store som små, men de som merker den meste er de som sliter med å få økonomien til å gå rundt.

Dobbeltmoral?

Ønsket deltid

I helsevesenet er det mye deltid. Og i læreryrket er det mye bruk av midlertidige stillinger. Hvorfor??

Noen hevde at all deltid er fælt, mens andre bl.a. YS påpeker at det er en del sykepleiere som faktisk ønsker begrenset arbeidstid. Det har kanskje å gjøre med at arbeidstiden kan være litt "unormal" - natt, kveld, helg.

Når det gjelder lærerer sliter jeg med å forstå hvorfor det skal være så fryktelig vanskelig å få fast jobb. År etter år går mange på midlertidige kontrakter. Og må få seg jobb på nye skoler.

Hvorfor er det slik i disse bransjene? Er de for regulerte? Hva kan gjøres?

Vinn tur til Cannes

Send inn en videosnutt som tar for seg konseptet 18-81! De beste snuttene premieres med en tur til reklamefilmfestivalen i Cannes eller en tur med en av Høyres internasjonale prosjekter.

Send inn din filmsnutt til politikk@hoyre.no

Får vite ALT om deg

I papirutgaven i dagens VG er det en artikke om hvordan USA krever tilgang til private data om flyreisende. Terrorfrykten gir stadig større adgang for storebror ser deg - i dette tilfellet Onkel Sam.

VG skriver:

En uskyldig flytur og vips: Amerikanske myndigheter vet alt om deg. Tilogmed sex-livet ditt. Hvem du delte seng med sist du sjekket inn på hotell? Var det den samme som på din forrige reise? Hvor ofte bytter du partner? Var det en dame eller mann denne gangen?

Svarene på dette skal tikke inn i databaser og lagres i 15 år. Dette er et resultat av avtale mellom USA og EU, som trer i kraft denne måneden.

Programbloggen har skrevet om personvern tidligere, og gjør det igjen. Dette går etter vår mening langt inn i den private sfæren - og er en utvikling vi er SVÆRT skeptisk til.

Er det virkelig helt i orden å skulle blottlegge hele sitt privatliv på denne måten? Uten å kunne kontrollere en gang hvordan personlige opplysninger brukes? Er dette den eneste måten å håndtere terror på?

Aaaaaaarg! Hva synes du?

Forskjellen i skolepolitikken

Ja, hvor er den? Valgfrihet og kampen for kunnskap i skolen er viktige skiller mellom Høyre, Ap og SV.

Om du skulle lure, vil Høyre ha frihet til å velge skole. Og økt satsing på kunnskap. Derfor vil Høyre også bruke penger på kunnskapsløft også for lærere - helt konkret en milliard kroner mer til etter- og videreutdanning over fire år. I tillegg foreslår Høyre dessuten 20.000 i avskriving på studielånnet for studenter som satser på lærerutdanningen.

Hva synes du om det?

eh..KOMMUNEvalg

Jeg lurer litt, hadde det vært en ide kanskje å starte en aksjon for kommunevalg?

Vi kan høre og leser om stadig flere som er oppgitt over hvor mye spalteplass som gis til rikspolitikere. Samtidig er det så mye spennende som skjer over hele landet - og hvor velgerne nå skal bestemme seg for hvordan lokalsamfunnet skal styres de neste 4 årene. For ikke å snakke om sakene: barnehager, eldreomsorg - er noe man avgjør lokalt. Men barnetrygd, størrelsen på pensjoner osv er det stortinget som bestemmer. Og de skal fortsatt sitte 2 år til.

Vel. Det er vel ikke annet å vente. Det er selvsagt vanskelig å lage store oppslag i avisene om lokale saker. Eller?

Snoking i mail

Hva mener vi om at sjefer snoker i ansattes e-post? Joda, svaret er vel umiddelbart opplagt, men jeg lurer på om det kan problematiseres. Som arbeidstakere er vi lønnet i arbeidstiden for å gjøre jobben vår. Og skal vel strengt tatt ikke drive med andre ting. Nå ligger det an til at noen firmaer vil stenge tilgang til f.eks Facebook i arbeidstiden - fordi mye av tid går til nettopp helt andre ting enn jobb.

Vel, tanken som egentlig er i hodet mitt, er: Vi har mange elektroniske hjelpemidler etterhvert og god anledning for mange til å benytte seg av dette til litt adspredelse i løpet av en arbeidsdag. Jeg tror strengt tatt det er greit (nødvendig) å kunne koble av litt i løpet av dagen. Man trenger litt avbrekk. Men når det gjelder e-post og internettaktivitet flyr tiden fort... Er det greit at arbeidsgiver prøver å begrense sånn aktivitet? Er dette i det hele tatt en problemstilling? Det blir fort et spørsmål om brudd på personvern og ytringsfrihet. Når sakene som mailes og skrives går fra å være et uskyldig *hei* til å bli nedrakking på kolleger eller sjefer eller spredning av fortrolig informasjon, blir situasjonen mer alvorlig.

Hva synes du?

Omsorgsrevolusjon?

Servicebedriftenes landsforening har foretatt en undersøkelse knyttet til utvikling av omsorgstjenester, og sammenliknet Norge med andre land i Norden.

Konklusjonene er blant annet at: Norge inntar en klar jumboplass i Skandinavia når det gjelder grad av valgfrihet i omsorgssektoren.

Bare 2,1 prosent av landets kommuner har innført friere brukervalg i hjemmetjenestene. I Sverige er tilsvarende tall 9,3 prosent, altså mer enn det firedobbelte. I Danmark kan hele 74 prosent av kommunene tilby valgfrihet mellom minst en offentlig og en privat leverandør av hjemmehjelpstjenester.

Erfaringer:
I Danmark gjennomførte man i 2003 en stor brukervalgsreform. I dag er det knapt noen diskusjon i danske kommuner om å reversere frittvalg-reformen. For danskene har valgfrihet i omsorgssektoren langt på vei blitt en selvfølge.

I Sverige har mange kommuner gått langt i å innføre valgfrihetsmodeller i omsorgssektoren. Denne utviklingen startet med den borgerlige Bildt-regjeringens initiativer på begynnelsen av 1990-tallet, men har fortsatt også med sosialdemokratiske regjeringer. Også sosialdemokratisk styrte kommuner som Karlstad og Umeå har innført fritt brukervalg, med gode resultater.

Dette dreier seg om kvalitet i omsorgen. Og valgfrihet. Du kan lese mer om rapporten på her.

Hva mener du om dette?